Når Oslofilharmonikernes toppmusikere slår seg sammen i en kammergruppe, trekker de på tiår av erfaring. I Mozart og Brahms klarinettkvintetter funkler det, først og fremst av samspill og velklang. 

 

 

Skjønne julesanger fra Kammerkoret NOVA 

 

 

Når Tora Augestad slipper portrettplate sammen med Oslo-Filharmonien, er det intet mindre enn Kurt Weill, Marcus Paus og Charles Ives på menyen. When Tora Augestad releases a musical portrait together with the Oslo Philharmonic, there’s nothing less than Kurt Weill, Marcus Paus, and Charles Ives on the menu. 

 

 

«Anchors Aweigh», «Hands Across the Sea» og «Amerika–Norge – Festmarsj tilegnet Den norske Amerikalinje» er titler på kjente marsjer med marine og sjømilitære motiv. 

 

 

Oslo-Filharmonien lanserer første utgivelse i en serie innspillinger av alle symfoniene til Aleksandr Skrjabin. The Oslo Philharmonic is launching the first release in a series of the complete symphonies of Alexander Scriabin. 

 

 

Denne samlingen tar oss med på en reise fra Faurés første sangsyklus, «Poème d’un jour» (1878), til hans siste, «L’Horizon chimérique» (1921), via det euforiske opus magnus «La Bonne Chanson» (1892–94) og den intenst konsentrerte «Mirages» (1919). The present collection takes us on a journey from Fauré’s first song cycle, “Poème d’un jour” (1878), to his last, “L’Horizon chimérique” (1921), via the exultant “La Bonne Chanson” (1892-94) and the intensely concentrated “Mirages” (1919). 

 

 

Besetningen klarinett, bratsj og klaver er ikke den det har blitt skrevet mest for av komponister gjennom tidene, men på denne CD-en får vi høre noen av de mest representative verkene. Dette er den fjerde utgivelsen fra Oslo Philharmonic Chamber Group på LAWO Classics, og de vakre klarinettrioene av Schumann, Bruch og Mozart blir spilt av soloklarinettist Leif Arne Pedersen, bratsjist Henninge Landaas og pianist Gonzalo Moreno. 

 

 

Utgivelser med solo kontrabass er relativt sjelden kost. Denne utgivelsen med kontrabassist Erling Sunnarvik fra Oslo Filharmoniske Orkester er nettopp det – en plate hvor kontrabassen står i fokus som soloinstrument. 

 

 

Tine Thing Helseth er tilbake med en ny utgivelse – «Seraph» – denne gang i samspill med Ensemble Allegria. Helseth og Allegria har hatt et tett samarbeid i mange år, og sammen har de spilt på bl.a. Festspillene i Bergen, Nordlysfestivalen i Tromsø, Oslo Kammermusikkfestival og Hovedscenen på Operaen. Repertoaret på utgivelsen er mer og mindre kjente verker for trompet og strykeorkester av norske og utenlandske komponister, hvor de fire første er skrevet for denne besetningen, mens de tre siste er arrangert av Jarle Storløkken. Tine Thing Helseth is back with a new release – “Seraph” – this time together with Ensemble Allegria. Helseth and Allegria have had a close association for many years and have appeared together at the Bergen International Festival, the Northern Lights Festival in Tromsø, the Oslo Chamber Music Festival, and on the main stage at the Norwegian National Opera. This release features some familiar as well as lesser known works for trumpet and string orchestra by composers from Norway and abroad, with the first four written for this instrumentation, while the last three were arranged by Jarle Storløkken. 

 

 

På denne platen tar Marianne Beate Kielland, Kringkastingsorkestret og Petr Popelka nettopp for seg mange av disse orkestrerte sangene. Resultatet er en fortettet utgivelse med 18 sanger, med tekster fra dikt av kjente svenske og finske poeter, hvor Sibelius forteller om kjærlighet, svik, sorg, og savn. Å få spille inn Sibelius orkestrerte sanger har vært en stor drøm for Marianne Beate Kielland. Resultatet har blitt en sterk plate, full av følelser og vakre toner, og vidunderlig klangbehandling av Kringskastingsorkestret under ledelse av sjefdirigent Petr Popelka. On this recording Marianne Beate Kielland and the Norwegian Radio Orchestra under conductor Petr Popelka have engaged with many of these orchestrated versions, producing an intense album of eighteen songs based on poems of familiar Swedish and Finnish poets, in which Sibelius tells of love, betrayal, grief and longing. Marianne Beate Kielland has long dreamed of recording the orchestrated songs of Sibelius. The result is an outstanding album filled with feeling and beautiful music, and the scintillating sound of the Norwegian Radio Orchestra under Chief Conductor Petr Popelka. 

 

 

På «Of Light and Dust» har Kammerkoret NOVA og dirigent Yuval Weinberg hentet frem forskjellige uttrykk for tro og tvil, fra ulike ståsted i livet og fra ulike livsanskuelser. Hovedvekten ligger på religiøse trosuttrykk – både jødiske og kristne – som ikke er blitt til i den offisielle, liturgiske rammen, stilt opp imot stykker som erklærer en tro på mennesket og på livet før døden. I en verden som blir stadig mindre, der ulike kulturer og religioner i større og større grad lever side om side, men der konfliktene også er mange, ønsker Kammerkoret NOVA å bruke musikken til å løfte frem det samlende. 

 

 

LIVET OG KJÆRLIGHETEN Det er de store temaene som kommer til uttrykk i bestillingsverkene på denne nye CD-en til Collegiûm Mûsicûm. 

 

 

På sin nye utgivelse «Études poétiques» presenterer pianisten Rune Alver lytteren for klaverstykker av Signe Lund (1868–1950). Lund er en av de mest framtredende kvinnelige komponistene i Norges musikkhistorie, men utgivelsen er likevel kontroversiell. On his new CD, Études poétiques, pianist Rune Alver presents the listener with piano pieces of Signe Lund (1868 – 1950). Lund is one of the most distinguished female composers in Norwegian musical history, but the release is controversial nonetheless. 

 

 

«Impromptu – verker av den unge Signe Lund» er den andre i rekken av tre utgivelser med komponistens komplette klavermusikk. For første gang i historien blir denne musikken nå tilgjengeliggjort i klingende form. CD nr. 2 dokumenterer den unge kvinnelige komponistens tidlige musikalske utvikling på slutten av 1800-tallet fram mot hennes modne form i verket «Cinque morceaux lyriques» op. 34 fra 1905. “Impromptu – Works By The Young Signe Lund” is the second in a series of three releases featuring the composer’s total output for piano. This music has now been made accessible for the very first time in sonorous form. CD no. 2 documents the young female composer’s early musical development at the end of the nineteenth century toward her more mature form in the work “Cinque morceaux lyriques”, op. 34, of 1905. 

 

 

Takket være pianisten Rune Alvers innsats og interesse har imidlertid Rivertz` originale klaver-komposisjoner igjen kommet frem i lyset. Thanks to pianist Rune Alver’s interest and efforts, however, Rivertz’s original piano compositions are once again beginning to receive attention. 

 

 

På Rune Alvers nye utgivelse – ”Fedrenes fjell” – får vi for første gang høre den norske komponisten David Monrad Johansens komplette verker for klaver samlet på én CD. Rune Alver’s new release — “Fedrenes fjell” — features the Norwegian composer David Monrad Johansen’s complete works for piano collected for the first time on one CD. 

 

 

På den fjerde CD-en med Ketil Hvoslefs kammermusikk får vi, som tidligere, presentert en blanding av verk som bruker klassiske ensembler og unike instrumentale kombinasjoner. 

 

 

Rune Alvers nye utgivelse «Et kjærlighetsdikt – Catharinus Elling Works for Piano» byr på klavermusikk med stort mangfold. Her kan man lytte til sjarmerende, presist formulerte småstykker og stort anlagte klaververker. 

 

 

Eyvind Alnæs’ første symfoni ble uroppført i 1900. I 2010 ble den hentet frem igjen, og nå begeistrer den tydelige innflytelsen fra Tsjaikovskij og Rakhmaninov. Eyvind Alnæs’s first symphony was premiered in 1900. Since receiving new attention in 2010, the work, with its early influence of Tchaikovsky and Rachmaninoff, now meets with enthusiastic approval. 

 

 

Det finnes få komponister som kan få salen til å svinge og dansefoten til å rykke som Alberto Ginastera. Å fremføre musikken hans krever en særegen kombinasjon av klassisk virtuositet og rytmesans. Dette er den første norske innspillingen av Ginasteras harpekonsert op. 25 og «Variaciones concertantes» op. 23, mesterlig framført av Kringkastingsorkesteret og deres soloharpist Sidsel Walstad. 

 

 

Vasily Petrenko og Oslo-Filharmonien fortsetter sin Skrjabin-reise med klaverkonserten og hans andre symfoni. – Det er fantastisk å fortsette innspillingen av Skrjabins symfoniske verden, sier Petrenko. – Symfoni nummer to og klaverkonserten er hans mest klassiske verk. 

 

 

In Richard Strauss’s early Cello Sonata Op. 6, we hear flickers of his distinct musical personality sprouting amid cracks in a traditional Germanic facade. Not many works from Richard Strauss’s teenage years still get performed, but this one has become part of the repertoire. Piano and cello are woven tight here, in this case moving from the lyrical verve and heavy Brahmsian chords of the opening to a four-part fugue. Mendelssohn’s easy lyricism can be heard in the Romance-like Larghetto while the same composer’s elfin lightness peers through Strauss’s final Allegro vivo. 

Sjøforsvarets musikkorps og komponist Ketil Hvoslef har samarbeidet i en årrekke. Utgivelsen «L’homme armé» er en hyllest til dette fruktbare samarbeidet, komponisten og militærkorpssjangeren. The Norwegian Naval Forces’ Band and composer Ketil Hvoslef have collaborated for a number of years. The release “L’homme armé” is an homage to their fruitful collaboration, the composer, and the military band music genre. 

 

 

Arctic Saxophone er det andre albumet hvor Ola Asdahl Rokkones (f.1983) presenterer tre førstegangsinnspillinger av klassiske saksofonkonserter som han har bestilt. Albumtittelen Arctic Saxophone refererer ikke bare til hans hjemby Tromsø, men også til de tre komponistene som alle har en link til Arktis. De to norske, Alexander Aarøen og Terje Bjørklund, kommer begge fra Nord-Norge, mens den russiske komponisten Alexander Manotskov hentet sin inspirasjon fra den russiske byen Arkhangelsk. Sammen med Arktisk Filharmoni og dirigent Per Kristian Skalstad, utforsker vi tre forskjellige tilnærminger til den delikate kombinasjonen av altsaksofon og strykeorkester. Arctic Saxophone is the second album where Ola Asdahl Rokkones (b.1983) premieres three new classical saxophone concertos commissioned by him. The album title Arctic Saxophone is not only a reference to his hometown Tromsø, but also to the three composers on this recording that all have some link to the Arctic. The two Norwegian composers Alexander Aarøen and Terje Bjørklund both originate from Northern Norway, and the Russian composer Alexander Manotskov caught his inspiration from the Russian city of Arkhangelsk. Together with Arktisk Filharmoni and conductor Per Kristian Skalstad, we explore three different approaches to the delicate combination of alto saxophone and string orchestra. 

 

 

Frank Zappas musikk går ut over alle grenser og har fans i alle musikalske leire. Zappas musikk er heftig og krevende for et orkester, men hvem skulle være bedre rustet til jobben enn Kringkastingsorkestret, et orkester som spiller det meste med de fleste? Frank Zappa’s music crosses all boundaries and has fans in all musical camps. This is intense and demanding music for an orchestra, but who is better equipped for the task than the Norwegian Radio Orchestra, celebrated for the diversity of its repertoire and collaborations? 

 

 

Utgangspunktet for denne kammermusikk CD-en med musikk av Ludwig van Beethovener treblåsernes triosatser. Her får vi servert "Serenade med fløyte, fiolin og bratsj", "Trio med klarinett, cello og piano" og "Trio med fløyte, fagott og piano". 

 

 

Popelka og KORK tar for seg to av de seneste symfoniene, nr. 39 og 40. Mozart skrev sine tre siste symfonier (39-41) i en hektisk periode sommeren 1788. Skrevet flere år før Beethoven nådde sine symfoniske høyder, er det en til da uhørt symfonisk tyngde i Wolfgangs symfoniske avslutning. Selv om det ikke alltid er så lett å knytte musikken til konkrete hendelser i Mozarts liv, er det likevel som han i større grad har noe på hjertet. Ikke minst gjelder det den ikoniske Symfoni nr. 40, et av de få stykkene Mozart skrev i en molltoneart. Popelka and KORK turn to two of the last symphonies, no. 39 and 40. Mozart wrote his last three symphonies (39-41) during a hectic period in the summer of 1788. Written a number of years before Beethoven attained his symphonic heights, there is an as yet unprecedented symphonic gravity in Mozart’s final symphonies. Although it is not always easy to connect the music to concrete events in Mozart’s life, he seems nevertheless to have something of consequence on his mind — in particular with regard to the iconic Symphony no. 40, one of the few pieces Mozart wrote in a minor key.