Popelka og KORK tar for seg to av de seneste symfoniene, nr. 39 og 40. Mozart skrev sine tre siste symfonier (39-41) i en hektisk periode sommeren 1788. Skrevet flere år før Beethoven nådde sine symfoniske høyder, er det en til da uhørt symfonisk tyngde i Wolfgangs symfoniske avslutning. Selv om det ikke alltid er så lett å knytte musikken til konkrete hendelser i Mozarts liv, er det likevel som han i større grad har noe på hjertet. Ikke minst gjelder det den ikoniske Symfoni nr. 40, et av de få stykkene Mozart skrev i en molltoneart. Popelka and KORK turn to two of the last symphonies, no. 39 and 40. Mozart wrote his last three symphonies (39-41) during a hectic period in the summer of 1788. Written a number of years before Beethoven attained his symphonic heights, there is an as yet unprecedented symphonic gravity in Mozart’s final symphonies. Although it is not always easy to connect the music to concrete events in Mozart’s life, he seems nevertheless to have something of consequence on his mind — in particular with regard to the iconic Symphony no. 40, one of the few pieces Mozart wrote in a minor key.