«Into the Void» er skrevet spesielt for Det Norske Blåseensemble og POING av komponist Eivind Buene. Tittelen antyder det rommet som oppstår der noter og tekst slutter, og hvor samspillet mellom musikere fortsetter. 

 

 

I likhet med de foregående utgivelsene med Ketil Hvoslefs kammermusikk, får vi også på denne platen høre en blanding av verker som bruker klassiske ensembleformat (i dette tilfellet en klarinettkvintett), og unike instrumentale kombinasjoner. Trombonekvartetten er et eksempel på Hvoslefs interesse for å skrive for ensembler som består av like instrumenter. Verket viser komponisten på sitt mest kompromissløse, og kan oppleves som et innvielsesritual eller en arkeologisk ekspedisjon. 

 

 

Solofiolinverker av tre norske komponister. 

Den nyeste innspillingen til søstrene Åshild og Ingfrid Breie Nyhus tar for seg folkemusikkens møte med kunstmusikken, med verker av Johan Halvorsen, Sven Nyhus og Johan Kvandal. Med hardingfela som anker vekker de til live instrumentets sagnomsuste historie i en moderne kontekst, og henter frem kraftige stemninger. På midten av 1800-tallet ble hardingfela oppfattet som et av de aller viktigste symbolene på det 'ekte norske' i en tid da nasjonsbygging ble sett på som et overordnet nasjonalt prosjekt. Ikke bare instrumentet ble gjenstand for svært stor interesse, men også musikken, spelmannen og alle mytene og historiene. Naturbilder fra dypet i folketroens underverden. 

Mange fremhever nettopp celloen som et av de instrumenter som best kan gjengi menneskets stemme. Det er fristende å tillate seg den tanke at både Rakhmaninov og Sjostakovitsj hadde celloens uslåelige uttrykksregister som motivasjon da de skrev hver sin mektige sonate.