«Into the Void» er skrevet spesielt for Det Norske Blåseensemble og POING av komponist Eivind Buene. Tittelen antyder det rommet som oppstår der noter og tekst slutter, og hvor samspillet mellom musikere fortsetter.

«Into the Void» was written for The Norwegian Wind Ensemble and POING by composer Eivind Buene. The title suggests a space that emerges where the notes and text end and the interaction between the musicians continues. 

 

 

I likhet med de foregående utgivelsene med Ketil Hvoslefs kammermusikk, får vi også på denne platen høre en blanding av verker som bruker klassiske ensembleformat (i dette tilfellet en klarinettkvintett), og unike instrumentale kombinasjoner. Trombonekvartetten er et eksempel på Hvoslefs interesse for å skrive for ensembler som består av like instrumenter. Verket viser komponisten på sitt mest kompromissløse, og kan oppleves som et innvielsesritual eller en arkeologisk ekspedisjon. 

 

 

Norsk Tromboneensembles første utgivelse på LAWO Classics – «Nibbles» – er en sjangeroverskridende godtepose i klassisk innpakning. Ensemblet består av fire av Norges beste trombonister, som alle har lang fartstid i hhv. Oslo-Filharmonien og Kringkastingsorkestret.

The first release from the Norwegian Trombone Ensemble on the LAWO Classics label – «Nibbles» – is a nothing less than a box of assorted candy that transcends genre boundaries, albeit in a classical wrapper. The ensemble consists of four of Norway’s best trombonists, all of whom have many years’ experience from prominent Norwegian orchestras like the Oslo Philharmonic and the Norwegian Radio Orchestra. 

 

 

Mange fremhever nettopp celloen som et av de instrumenter som best kan gjengi menneskets stemme. Det er fristende å tillate seg den tanke at både Rakhmaninov og Sjostakovitsj hadde celloens uslåelige uttrykksregister som motivasjon da de skrev hver sin mektige sonate. 

 

 

Musikken på denne utgivelsen er skrevet av komponister som ofte jobber med audiovisuelle uttrykk. I arbeidet med verkene sine er de i dia­log med et startpunkt; en historie, et uttrykk, en omgivelse, en emosjon – en serie bilder og han­dlinger som fordrer samspill. Dette premisset fascinerer cellist Audun Sandvik.

The music in this release is written by composers well-versed in working with audiovisual expression. When working on their creations, there is a clear point of departure; a story, a musical expression, an environment, an emotion. This is a series of images and actions that requires interaction, and proved to be a tantalising premise for cellist Audun Sandvik. 

 

 

Solofiolinverker av tre norske komponister. 

Den nyeste innspillingen til søstrene Åshild og Ingfrid Breie Nyhus tar for seg folkemusikkens møte med kunstmusikken, med verker av Johan Halvorsen, Sven Nyhus og Johan Kvandal. Med hardingfela som anker vekker de til live instrumentets sagnomsuste historie i en moderne kontekst, og henter frem kraftige stemninger. På midten av 1800-tallet ble hardingfela oppfattet som et av de aller viktigste symbolene på det 'ekte norske' i en tid da nasjonsbygging ble sett på som et overordnet nasjonalt prosjekt. Ikke bare instrumentet ble gjenstand for svært stor interesse, men også musikken, spelmannen og alle mytene og historiene. Naturbilder fra dypet i folketroens underverden. 

Marcus Paus har markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, tonalitet og melodikk. Han gjør seg stadig bemerket, både som filmkomponist (Upperdog) og med musikk til sceniske produksjoner, nå sist sammen med ensemblet Frikar. Operaer har det også blitt; 'Heksene' og nå i oktober den nye 'Læreren som ikke ble'. Likevel er det med rendyrket kammermusikk han nå presenterer sin første soloutgivelse som komponist - selvtitulert. 

Utgivelsen 'Mythes Étoilés' inneholder både spennende ny musikk fra det Skandinaviske/Baltiske område, samt moderne klassikere for a cappella kor. Latvisk Radiokor har opparbeidet seg et enestående rykte blant dagens virtuose kor, og på denne utgivelsen presenterer de et nytt storverk av Lasse Thoresen. 

Jan Erik Mikalsen er et av de heteste navnene innen ny norsk musikk, og på Saan presenterer han tre imponerende store orkesterverk. Utgivelsen tegner er et spennende bilde av Mikalsen som kunstner og komponist, med orkestermusikk som er preget av rike teksturer og store klanger. Denne portrettplaten presenterer en enhetlig musikalsk visjon, med en nærmest maksimalistisk bruk av store klimakser, og harmoniske strukturer som skitnes til med mesterlig hånd.