Kammeroperaen Hermafroditten er en dramatisk reise i selverkjennelse, en allegori på den våknende seksualitet i mennesket, en innsikt – gnosis – i menneskets dualistiske natur i en syntese av det maskuline og det feminine. 

En lutt, en sanger, en melodi, et komp og en tekst om kjærlighet, død, nattsvarte tanker eller roseduftende drømmer. 

 

 

John Dowland er uten tvil en av de største britiske komponistene gjennom tidene, og hans musikk for sang og lutt tilhører i dag standardrepertoaret. Men generasjonen rett etter Dowland er ikke like kjent. 

 

 

Når den kompromissløse duoen Elisabeth Holmertz og Kenneth Karlsson endelig slipper sitt lenge etterlengtede album på LAWO Classics, er det norsk og tysk samtidsmusikk som står på menyen. På «Botschaft des Ridicolas» får vi høre «Got Lost» av Helmut Lachenmann – et 30 minutter langt vilt og poetisk verk som har blitt en moderne klassiker, og som visstnok er en av komponistens egne favoritter; den stille, sensuelle og melankolske «Meditasjon over Georges de La Tour XVII» av Jon Øivind Ness, og til sist Rolf Wallins pønkete og desperate «...though what made it has gone».

When the uncompromising duo Elisabeth Holmertz and Kenneth Karlsson finally release their long-awaited album on LAWO Classics, we find Norwegian and German contemporary music on the menu. On “Botschaft des Ridicolas” we hear “Got Lost” by Helmut Lachenmann - a 30-minute long wild and poetic work that has become a modern classic, and which is supposedly one of the composer's own favorites; the quiet, sensual, melancholic “Meditasjon over Georges de La Tour XVII” by Jon Øivind Ness; and finally Rolf Wallin's desperate, punk work “...though what made it has gone.”