Repertoaret består av velkjente standardlåter i nye arrangementer – noe som er Come Shines varemerke – i tillegg til to originalkomposisjoner. The repertoire consists of familiar standards in new arrangements — a Come Shine trademark — in addition to original compositions. 

 

 

Det finnes få komponister som kan få salen til å svinge og dansefoten til å rykke som Alberto Ginastera. Å fremføre musikken hans krever en særegen kombinasjon av klassisk virtuositet og rytmesans. Dette er den første norske innspillingen av Ginasteras harpekonsert op. 25 og «Variaciones concertantes» op. 23, mesterlig framført av Kringkastingsorkesteret og deres soloharpist Sidsel Walstad. 

 

 

Frank Zappas musikk går ut over alle grenser og har fans i alle musikalske leire. Zappas musikk er heftig og krevende for et orkester, men hvem skulle være bedre rustet til jobben enn Kringkastingsorkestret, et orkester som spiller det meste med de fleste? Frank Zappa’s music crosses all boundaries and has fans in all musical camps. This is intense and demanding music for an orchestra, but who is better equipped for the task than the Norwegian Radio Orchestra, celebrated for the diversity of its repertoire and collaborations? 

 

 

Arvid Engegård og Knut Eriks Sundquist er to ringrever i den norske klassiskverdenen. Deres nye utgivelse på LAWO Classics, Duo Brilliante, er en hyllest til den italienske bassisten Giovanni Bottesini og hans fantastiske verk Gran Duo Concertante. Arvid Engegård and Knut Erik Sundquist are two seasoned veterans in the world of Norwegian classical music. Their new release on the LAWO Classics label, Duo Brilliante, is a tribute to the Italian double bass virtuoso Giovanni Bottesini and his remarkable work, Gran Duo Concertante. 

 

 

Chopins e-mollkonsert og Schumanns opus 92 står som to av de fineste av alle verkene skrevet for klaver og orkester av komponister fra den første delen av romantikken – det universelt menneskelige i disse komposisjonene er like relevant i de første tiårene av det 21. århundret som de var da de ble framført første gang. 

 

 

Francis Poulenc (1899–1963) er «one of a kind» blant 1900-tallets komponister. Han hentet inspirasjon fra århundrenes mange og varierte stilarter og blandet dem uanstrengt i sin musikk. Blir man først sjarmert av Poulencs skjønnhet og eleganse, er det få ting som kan erstatte hans musikk. Francis Poulenc (1899–1963) is one of a kind among 20th-century composers. He found his inspiration in many different styles over the centuries and melded them effortlessly into his music. 

 

 

Trygve Aarvik har i mange tiår vært en av Norges ledende oboister. Som solooboist i Kringkastingsorkestret mellom 1981 og 2018 er han nok også Norges mest eksponerte oboist, med utallige opptredener i radio og fjernsyn. «Alle» har hørt Trygves syngende obo. Nå trer han frem som solist i tre verk av sentrale norske komponister. 

 

 

Sverre Indris Joner regnes som en nestor og ekspert på det meste av latinamerikansk musikk i Norge. Nå har Joner spilt inn en plate med sin orkestermusikk. 

 

 

På denne platen tar Marianne Beate Kielland, Kringkastingsorkestret og Petr Popelka nettopp for seg mange av disse orkestrerte sangene. Resultatet er en fortettet utgivelse med 18 sanger, med tekster fra dikt av kjente svenske og finske poeter, hvor Sibelius forteller om kjærlighet, svik, sorg, og savn. Å få spille inn Sibelius orkestrerte sanger har vært en stor drøm for Marianne Beate Kielland. Resultatet har blitt en sterk plate, full av følelser og vakre toner, og vidunderlig klangbehandling av Kringskastingsorkestret under ledelse av sjefdirigent Petr Popelka. On this recording Marianne Beate Kielland and the Norwegian Radio Orchestra under conductor Petr Popelka have engaged with many of these orchestrated versions, producing an intense album of eighteen songs based on poems of familiar Swedish and Finnish poets, in which Sibelius tells of love, betrayal, grief and longing. Marianne Beate Kielland has long dreamed of recording the orchestrated songs of Sibelius. The result is an outstanding album filled with feeling and beautiful music, and the scintillating sound of the Norwegian Radio Orchestra under Chief Conductor Petr Popelka. 

 

 

Musikken på denne utgivelsen er skrevet av komponister som ofte jobber med audiovisuelle uttrykk. I arbeidet med verkene sine er de i dia­log med et startpunkt; en historie, et uttrykk, en omgivelse, en emosjon – en serie bilder og han­dlinger som fordrer samspill. Dette premisset fascinerer cellist Audun Sandvik. The music in this release is written by composers well-versed in working with audiovisual expression. When working on their creations, there is a clear point of departure; a story, a musical expression, an environment, an emotion. This is a series of images and actions that requires interaction, and proved to be a tantalising premise for cellist Audun Sandvik. 

 

 

På «Parvat», som er hennes debututgivelse på LAWO Classics, tar Harpreet ragaen inn i en symfonisk klangverden sammen med de eminente medsolistene Vojtěch Procházka på harmonium og Sanskriti Shrestha på tabla, og et strålende opplagt Kringkastingsorkester dirigert av Hannu Koivula. On “Parvat”, her debut album on the LAWO Classics label, Harpreet takes the raga into the world of symphonic sound, together with her distinguished fellow soloists Vojtěch Procházka on harmonium and Sanskriti Shrestha on tablas, and a radiantly willing Norwegian Radio Orchestra led by Hannu Koivula. 

 

 

Popelka og KORK tar for seg to av de seneste symfoniene, nr. 39 og 40. Mozart skrev sine tre siste symfonier (39-41) i en hektisk periode sommeren 1788. Skrevet flere år før Beethoven nådde sine symfoniske høyder, er det en til da uhørt symfonisk tyngde i Wolfgangs symfoniske avslutning. Selv om det ikke alltid er så lett å knytte musikken til konkrete hendelser i Mozarts liv, er det likevel som han i større grad har noe på hjertet. Ikke minst gjelder det den ikoniske Symfoni nr. 40, et av de få stykkene Mozart skrev i en molltoneart. Popelka and KORK turn to two of the last symphonies, no. 39 and 40. Mozart wrote his last three symphonies (39-41) during a hectic period in the summer of 1788. Written a number of years before Beethoven attained his symphonic heights, there is an as yet unprecedented symphonic gravity in Mozart’s final symphonies. Although it is not always easy to connect the music to concrete events in Mozart’s life, he seems nevertheless to have something of consequence on his mind — in particular with regard to the iconic Symphony no. 40, one of the few pieces Mozart wrote in a minor key. 

 

 

Mellom 2015-2017 komponerte Smørdal 3 verker under navnet «My Favorite Thing", bestående av musikk for perkusjonstrioen Pinquins (MFT 1), Ensemble neoN (MFT 2), og Kringkastingsorkestret (MFT 3). På bakgrunn av intervjuer med samtlige medvirkende utøvere, har Smørdal tolket utøvernes formative møter med musikk fra barndommen. Verkene består av direkte sitat, abstraherte refleksjoner, og frie gjendiktninger.