«La Flûte Norvégienne» er tittelen på fløytisten Tom Ottar Andreassens første solo-CD på LAWO Classics. Foruten fløytekonserter av Fliflet Bræin og Kvandal, er Hovlands «Suite for fløyte og strykere» samt Mortensens legendariske «Sonate for fløyte solo» spilt inn.

Alle fire verk er komponert i tiden mellom 1953 og 1963, som var en brytningstid i norsk musikkliv, et tiår hvor norske komponister stod i helt forskjellige tradisjoner, fra Fliflet Bræins diverterende musikk til Hovlands serielle stil.

Andreassen har valgt disse verkene nettopp fordi de viser dette mangfoldet i uttrykk og stil, og utnytter fløyten til fulle. De er alle skrevet til Alf Andersen og Per Øien, som i likhet med Andreassen har vært elever av Ørnulf Gulbransen og solofløytister i Kringkastings- orkesteret. Det er derfor ekstra hyggelig at nettopp KORK er med på denne innspillingen, under ledelse av dirigent Ingar Bergby.

Tom Ottar Andreassen er en av sin generasjons fremste fløytister i Norden og er en etterspurt kammermusiker og solist. Han er for tiden alternerende solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester og solofløytist i Det Norske Kammerorkester. Andreassen har vært ansatt som professor i fløyte ved Norges musikk- høgskole siden 2009.

Kringkastingsorkestret er «Hele landets orkester», med en helt spesiell plass i hjertet til musikkelskende nordmenn. Orkestret er fylt med de beste blant klassiske instrumentalister, og deres musikalske filosofi preges av allsidighet, lekenhet og nysgjerrighet overfor alle typer musikk. 

 

ANMELDELSER

«Mye av musikken kjennetegnes som virkelig virtuos - og da er det naturlig at en av vår tids store fløytister, Tom Ottar Andreassen bringer den ut til publikum. [...] det er musikk som man rett og slett blir i godt humør av. Lett å lytte til, og samtidig interessant nok. [...] Det er et friskt Kringkastingsorkester som er Tom Ottar Andreassens medspiller på denne platen - og dirigent Ingar Bergby leder det hele med en sikker og kyndig hånd.»
Trond Erikson – Den klassiske CD-bloggen, 20.06.17 http://klassiskcd.blogspot.no/2017/06/delikat-flytemusikk-fra-gullalderen.html#more

«Denne CDen samler norsk fløytemusikk fra tiåret 1953-63 [...] Jeg mener at Edvard Fliflet Bræins (1924–76) musikk, med sin blanding av Nino Rota-lignende melodiske friskhet og Sjostakovitsj-aktig sprelske energi og humor, ganske enkelt er noe av det mest tiltrekkende som er skapt i Norge [...] Norske komponister har fulgt godt med noen av de store fløytistene gjennom årene – spesielt Alf Andersen, Per Øien og Ørnulf Gulbransen – og Andreassen har for lenge siden markert seg som en av disse spesielle utøverne som kan påvirke musikklivet rundt seg. Her hører du hvorfor.»
Martin Anderson – klassiskmusikk.com, 17.07.17 http://klassiskmusikk.com/review/la-flute-norvegienne/

Liflig
«Liflige og sprelske fløytetoner triller mot oss på denne plata som rett og slett har fått navnet La Flûte norvegienne – den norske fløyta. [...] Det er musikk som setter deg i glad stemning. Det er som om å gå ut i parken nå en sommermorgen og høre på fuglenes friske trall. Intet mindre.»
Kjell Moe – Kulturspeilet, 03.07.17 http://www.kulturspeilet.no/liflig-2/

Modernisme på etterskot
«Dei fire verka som fløyteprofessor ved Noregs Musikkhøgskule Tom Ottar Andreassen no har spela inn på CD, blei til mellom 1953 og 1963 – eit tiår då kontinentale impulsar endeleg fekk gjennomslag her på berget. [...]I dette krevjande, tjue minuttar lange solostykket imponerer Andreassen med nyanserik artikulasjon og stadig vekslande klangfargar.»
Sjur Haga Bringeland – Dag og tid, 11.08.17 anmeldelse_LWC1127_dagogtid.pdf

«This is as much a celebration of the Norwegian Radio Orchestra's principal flute chair as it is a snapshot og the divergent influences that were shaping Norwegian music in the decade 1953–1963. [...] Andreassen [...] plays with character, technical finesse and an attractively unfussy tone, while his old orchestra do him proud.»
Andrew Mellnor – Gramophone, nov. 2017 review_LWC1127_Gramophone.pdf

«A journey into the past, which seems like an alternative modernity. Nothing was jeopardized here, but developed almost poetically with French bonds in astonishing stylistic diversity.»
Michael Kube – neue musikzeitung, november 2017 https://www.nmz.de/artikel/unueberhoerbar-201711

«[...] and its final Allegro giocoso is a fitting conclusion to this superbly performed and recorded celebration of Norway’s early adventures beyond nationalist striving and the comforts of tonality.»
Dominy Clemens – MusicWeb International, jan. 2018 http://musicweb-international.com/classrev/2018/Jan/Norwegian_flute_LWC1127.htm

«Everything about this playing here – plus the contribution of the orchestra, the recorded sound, the presentation – is world class. A very welcome release for lovers of the flute and contemporary music.»
T. Moore – American Record Guide, jan/feb 2018 review_LWC1127_american_record_guide.pdf

«En av de vakreste utgivelsene deres så langt er fløyteprofessor Tom Ottar Andreassens første soloplate, der han, sammen med Kringkastingsorkesteret, tolker norsk fløytemusikk fra perioden 1953–1963 av Edvard Fliflet Bræin, Johan Kvandal, Egil Hovland og Finn Mortensen. (...) Overraskelsen kommer helt til slutt med Mortensens Sonate for solofløyte. Om du noensinne har lurt på om musikk er et eget språk, er du ikke i tvil etter denne 20 minutter lange fløytesoloen. Her er ekstase, glede, sinne, depresjon og sorg, alt sammen uttrykt gjennom toner, tempo, rytme og innlevelse."  

Magne Fonn Hafskor – Bergensmagasinet, 21.02.18 anmeldelse_LWC1127_Bergens_Magasinet.pdf

"It is certainly more scary to play than to hear, and its final Allegro giocoso is a fitting conclusion to this superbly performed and recorded celebration of Norway’s early adventures beyond nationalist striving and the comforts of tonality."
Dominy Clements - Musicweb International review_LWC1127_musicwebinternational.pdf

"Many Norwegian composers of this generation went to Paris to study and Kvandal’s and Bræin’s works, from 1963 and 1958 respectively, are fine examples of Gallic neo-classicsim; particularly of note are a finale of a Mozartian elegance in the latter’s and a still, affecting slow movement in the former’s. [...]"

Records International - Catalogue September 2017 review_LWC1127_records international.pdf