MAZURKA - REMAKING CHOPIN

Nils Henrik Asheim har i dette prosjektet tatt for seg Frèdéric Chopin's Mazurkaer og laget en syklus med re-interpretasjoner i samarbeid med Gjertruds sigøynerorkester. "Uvisst av hvilken grunn, kanskje jeg var i en melankolsk periode, dukket Chopin-mazurkaene opp på mitt piano, dag etter dag gjennom ett år. Etter hvert som den ble spilt om og om igjen, begynte musikken å røre på seg. Små detaljer forstørret seg, rev seg løs og dannet sin egen musikk."

Sluttproduktet er en fullstendig ny-lesing av det klassiske materialet - som gjenoppstår i ulike farger. Ensemblet tar seg frihet utfra kjærlighet til originalmusikken, og leker seg med mange musikalske stilarter, sigøyner- og balkanklingende partier, klassiske referanser og suggererende lydeksperimenter. Chopins melodimateriale er delvis skjult, delvis oppe i dagen, men eksisterer der hele tiden som en sammenbindende tråd. Slik sett blir CD-en kanskje et innlegg om hvor fri man kan være i forhold til det klassiske repertoaret: skal vi kun gjengi det autentisk slik komponisten tenkte, eller kan vi la oss inspirere og skrive videre på det, skrive inn i vår egen forståelse?

 

MAZURKA - REMAKING CHOPIN

Choosing Frédéric Chopin's mazurkas as his subject, composer Nils Henrik Asheim presents a cycle of reinterpretations in collaboration with Gjertrud's Gypsy Orchestra. He writes: "For whatever the reason, perhaps I was in a melancholy period, Chopin's mazurkas turned up on my piano, day after day over the course of one year. Little by little, as the music was played over and over again, it began to live its own life. Small details grew larger, tore themselves loose, and formed their own music."

The final result is a completely new reading of the classical score, resurging through a wider palette of colours. The ensemble takes its liberties from a love for the original material and toys with a variety of musical styles, from Gypsy and Balkan-like arrangements to classical references and sonic experiments. Chopin's melody, at times obscured , at times obvious, is always present as the connecting thread. Thus regarded, the CD perhaps helps us reflect on how free we can be with respect to the classical repertoire: shall we restrict ourselves to reproducing authentically what the composer intended, or may we let the work inspire us to continue the writing, to add to it according to our own understanding?

 

ANMELDELSER/REVIEWS

“Årets klassiske julegavetips" - NRKs musikkanmeldere kårer Mazurka til en av årets 10 beste klassiske plater!

Uroen i melankolien
"Akkurat slik Chopins masurkaer er mer og noe annet enn stykker av folkedans, er Nils Henrik Asheims tolkninger av dem mer og noe annet enn klassisk musikk. Med hjelp av sigøynerorkesteret, bearbeider han dem med en samtidskomponists øre for detaljer og kontraster og improviserer over dem lekende som en folkemusiker og introvert som en jazzartist. Lytteren presenteres for gjenkjennbare temaer i de tolv utvalgte stykkene. Hvert av dem utforskes fra stadig nye perspektiver. Ett prøves ut som folkemusikk, et annet flyttes inn i abstrakte sfærer, et tredje dveler rundt enkeltakkorder, ett gjør pianosolo om til duo med cimbalom. Slik fremheves grunnideer og enkeltaspekter ved originalkomposisjonen i en metodikk som ligger nært opp til popmusikkens remiksartister. For Asheim er dette en vellykket, kreativ komposisjonsøvelse som også åpner opp for lytteren uroen i det melankolske i originalene."
Helge Olsen - Bergens Tidende LWC1016_Bergens_tidende.pdf

Chopin som sigøyner
"Dette er Asheim på sitt beste. Jeg kan ikke huske noe fra Asheims hånd som har et slikt sug og er så eksplosivt siden orgelplaten Engleskyts. […] Og ikke minst: Asheim trekker Chopin ut av salongene i Paris på 1800-tallet og setter mazurka-dansen inn i en sentraleuropeisk kontekst. Og hva er mer sentraleuropeisk enn sigøynerorkesteret? Med den typiske besetning på to fioliner, cimbalom og klarinett, eventuelt forsterket med akkordion, cello og kontrabass som her i Gjertruds Gypsy Orchestra, blir temaene (i klarinett og fiolin) enda mer melankolske enn på klaver, det rytmiske blir enda mer fjærende, samtidig med at sigøynerorkesterets typisk intenst sugende klang drar oss inn i musikkens tryllekrets eller med i dragsuget. Brutalt blir de rytmiske akkordene på slutten av fiss-moll-mazurkaen til piskeslag (spor 7), eller rytmen slås tørt an og trampes slik at det ligner en dødsdans (spor 2). Med trompetfiolinen som bærende melodisk instrument i g-mollmazurkaen (op.24) er vi langt nede på Balkan. […] Men Asheim er idérik og fantasifull i sin måte å ta den enkleste mazurkaen på (i alt 12), også der de forvrenges og blir til noe helt annet enn slik Chopin tenkte dem. Uansett, det er en «Hommage à Chopin» det her er tale om, nå i Chopin-året. Det eksperimenterende samarbeidet med Gjertruds sigøynerorkester er det all grunn til å merke seg. Også hvor idiomatisk og autentisk dette orkesteret er i stand til å spille."
Arnfinn Bø-Rygg - Stavanger Aftenblad LWC1016_stavanger_aftenblad.pdf

Pass deg, Chopin!
"De går løs på Chopin med alle knep. På noen av kuttene gjenkjennes melodien bare så vidt, her er det bokstavelig talt fritt spillerom. Impulser fra sigøyner- og balkanmusikk dominerer Her regjerer stillhet og bråk, kontraster og villskap."
Geir Hovensjø - Østlendingen LWC1016_Ostlendingen.pdf

Lyttende kreativitet
"Nils Henrik Asheim og Gjertruds sigøynerorkester er frekke med Frederic Chopin på sin plate. Resultatet er en uvanlig fargesterk blanding av det man muligens kan kalle sigøynersk melankoli, europeisk dannet romantikk og nordisk friimprovisatorisk nytelse - som bare i få øyeblikk virker større for musikerne enn oss som hører på. Merkelappene er egentlig ikke så interessante, det er heller den kreative musiseringen de går i oppløsning i. Sammen med den innbilte motsetningen mellom å lytte på alvor og gi uttrykk for noe særegent."
Astrid Kvalbein - Aftenposten LWC1016_aftenposten.pdf

Chopin slik du aldri har hørt ham før
"DET FLOTTESTE MED UTGIVELSEN er anslaget, feiende flott og uredd på en måte som vi kjenner igjen fra Asheim som orgelimprovisator. Sammen bender og tøyer og drar musikerne i Chopins klanger, får dem til å hope seg opp noen ganger, eller å ta ferden fra salong til skjenkestue. Klangen veksler fra det groveste grove til florlett spindelvev og melankolien er aldri langt unna. […] Men bevares for en god idé, og for noen flotte øyeblikk!"
Ståle Wikshåland - Dagbladet LWC1016_dagbladet.pdf

"Dette er garantert Chopin slik du aldri har hørt ham før. Nils Asheim har tatt for seg et knippe av Chopins i alt 58 mazurkaer og nytolket dem i samarbeid med Gjertrud's Sigøynerorkester. Her får du klarinett, fele og cimbalom til toner som kanskje er lett kjente fra før. Musikerne har improvisert og latt musikken på et slags vis 'følge seg selv'. Resultatet er oppsiktsvekkende. Du hører hele tiden at de kjente tonene og vendingene til Chopin ligge under, men samtidig er det tilføyd noe helt nytt. Det er heller ikke anvendt noe jåleri med å 'folkeliggjøre' Chopin på noe vis. Her er det ganske enkelt snakk om å la musikken tale sitt eget språk og utvikle improvisasjon og tolking underveis. Særlig vil jeg trekke fram det klangbildet som oppstår ved bruk av cimbalom og klarinett. […] Resultatet blir oppsiktsvekkende bra. Absolutt vellykket!"
Kjell Moe - Kulturspeilet LWC1016_Kulturspeilet.pdf

"Asheim lar ensemblet flytte inn i Chopins musikk og utvide den innenfra, bygge pa° den rare fløyer og ornamenter, forandre dens proporsjoner og fylle den med andre lyder, andre klanger, nye dyp, det er ettertidens spøkelser som fester i de parisiske salongene. Alt er vittig, vakkert og fenomenalt godt spilt, og det er velsignet upretensiøst, til tross for all den historien Asheim lekent setter i bevegelse. "
Erling Sandmo - Morgenbladet LWC1016_morgenbladet.pdf

Ballade.no sammenligner tre utgivelser fra 2010 med nye versjoner av klassisk repertoar: "Chopin gjør seg uventet godt som sigøyner"
ballade.no LWC1016_Ballade.pdf

"Er dette lov, spør Nils Henrik Asheim når han utgir egne bearbeidelser av Chopins klavermusikk. Selvsagt, sier jeg, og det fortjener til og med applaus"
NRK P2's CD-magasin "På sporet"

"Remaking Chopin is very much what it says it is. It belongs to a tradition that includes Jacques Loussier’s Play Bach jazz albums, although Remaking Chopin is considerably more daring. In a sense it is music about music, giving us insight into the universality of what Chopin tapped into. I can’t recommend it to the casual Chopin lover, who might find it bewildering or upsetting. But if you are unafraid of the European avant-garde, Remaking Chopin will bring you nearer to the truth of what Chopin accomplished. The mazurkas are truly not just of an age, but belong to every age.
Dave Saemann - Fanfare LWC1016_Fanfare.pdf