GENIALE BRAHMS
Etter å ha ferdigstilt strykekvintetten op.111 i 1890, bestemte Brahms seg for å slutte å komponere. "Jeg har arbeidet hardt hele mitt liv. Nå skal jeg for en gang skyld være lat". Men på grunn av et tilfeldig møte med klarinettisten Richard Mühlfeld, har vi ikke bare trioen op.114 og klarinettkvintetten op.115, men også de to sonatene i op.120 som opprinnelig ble skrevet for klarinett og piano. Brahms skrev selv klarinettsonatene om for bratsj og piano.
På denne CD-en fra Lawo Classics får vi høre bratsjisten Henninge Landaas i brilliant samspill med den engelske pianisten Tim Horton. Bratsjsonatene blir i dag forstått som verk i sin egen rett, selv om det ikke er til å komme utenom at hvert tema, hvert utvidede intervall, hver klangfarge opprinnelig er skapt med Mühlfelds ekstraordinære spill i tankene. Framfor å være opptatt av hvilken versjon som er best, kan man her utforske hvordan bratsjen får fram helt andre egenskaper ved den samme musikken, og på denne måten vinner vi enda større innsikt i den musikalske forestillingsevnen til et av menneskehetens største genier.
BRILLIANT BRAHMS
With the completion of the String Quintet op. 111 in 1890, Brahms had decided to retire from composition. “For my entire life I’ve been a hard worker; now for once I’m going to be lazy,” he was quoted as saying. Due to a chance meeting with the great clarinetist Richard Mühlfeld, however, we not only have the Trio op. 114, Quintet op. 115 and the two Sonatas op. 120, but also the late Piano Pieces op. 116-119 and the Vier Ernste Gesänge. Brahms himself rewrote the clarinet sonatas for viola and piano.
On this recording from LAWO Classics we hear violist Henninge Landaas in brilliant collaboration with English pianist Tim Horton. The sonatas for viola are regarded today as works in their own right, but there is no getting away from the fact that every theme, every extended interval, every colour was conceived with Mühlfeld’s extraordinary playing in mind. Rather than asking which version is more satisfying, however, one can explore how the viola shows different aspects of the same music, thereby gaining yet more insight into the musical imagination of one of humanity’s great geniuses.
ANMELDELSER/REVIEWS
Rom til å puste
"Fullverdig Brahms for bratsj. Denne platen er vel i seg selv det beste argumentet for at dette er fullverdige Brahms-verk. Henninge Landaas spiller dem med varm, mørk klang i bratsjen, og Horton er en solid partner. De nærmeste norske konkurrentene i dette repertoaret er Lars Anders Tomter og Leif Ove Andsnes, som i Virgininnspillingen fra 1993 ga de samme sonatene et skarpt, kontrastfylt, nærmest heseblesende ungdommelig uttrykk. Landaas og Hortons tolkning er annerledes - og et utmerket alternativ i så måte. De velger brede, ganske langsomme tempi, de runder av kantene, de understreker de melodiske linjene og den rike harmonikken. Og gir disse alderdomsverkene rom til å puste."
Peter Larsen - Bergens Tidende LWC1027_Bergens_tidende.pdf
Brahms på høyden
"[…] Henninge Landaas og Tim Horton nærmer seg dette såvel kompositoriske som psykologiske komplekset med imponerende treffsikkerhet. Musikalsk er tolkningene gjennomgående troverdige og preget av solid teknisk overskudd. Tempovalgene er moderate, likevel blir uttrykket aldri sedat. Tvert imot er det fleksibelt og balanserer utsøkt mellom modent tilbakeblikk og glede ved ny inspirasjon, som for eksempel ved overgangen til reprisen i Ess-dur-sonatens første sats (Hør på den, du, Halfdan Bleken). Nå kunne man tenke seg at Brahms' letthet i de sene verkene åpnet for en mer rendyrket ungdommelighet. Tabea Zimmermanns innspilling på EMI fra 2003 (med Hartmut Höll) er et godt eksempel. Her er tempoene merkbart raskere, og tilnærmingen mer umiddelbar. Selv om Landaas til sammenligning er hakket mer traust, fremstår hun ved gjentatt lytting til gjengjeld som mer i tråd med tvetydigheten i Brahms' modenhet. Tim Horton, som jeg ikke kjente fra før, gjør på sin side en formidabel innsats ved klaveret. Å tippe at han blir ettertraktet som kammermusiker etter dette, er neppe særlig risikabelt. Fokuset er presist og pregnant, samtidig som den omfattende klaversatsen får folde seg ut i sin fulle bredde. Også takket være en vellykket opptaksteknikk er balansen med Landaas så godt som perfekt."
Emil Bernhardt - Morgenbladet LWC1027_morgenbladet.pdf
"Bratsjisten Henninge Landaas og pianisten Tim Horton spiller Johannes Brahms' sonate i fmoll (fire satser) og Sonate i essdur (tre satser). Stykkene ble skrevet etter at komponisten egentlig hadde lagt opp. Men de viser i denne utmerkede tolkningen fra to særdeles oppegående unge musikere, Brahms' genialitet. Han var nok glad i bratsjen, komponisten. Det blir vi også etter å ha lyttet til de to sonatene"
Per Ivar Henriksbø - Gudbrandsdølen LWC1027_gudbrandsdolen.pdf
Varm Brahms
" […]Henninge Landaas, fra Vertavo-kvartetten, fraserer nydelig og begge musikerne får frem Brahms’ den karakteristiske tematiske veven som gjør musikken til et nettverk av tonerelasjoner."
Stavanger Aftenblad LWC1027_aftenbladet.pdf
Brahms Viola Sonatas
"[…]This recording is a perfect blend of sensitivity and drama."
Lynn René Bayley - Fanfare LWC1027_Fanfare_1.pdf
Brahms på rette måten
"[…] Landaas og Horton roer ned og spiller vakkert og teknisk godt, slik at verkenes styrke kommer tydelig fram på den rette, klassiske måten."
Geir Hovensjø - Østlendingen LWC1027_ostlendingen.pdf
"Henninge spiller Brahms' bratsjonater suverent og har gleden av usedvanlig innsiktsfullt partnerskap fra Tim Horton ved klaveret (...)"
Martin Andersson - Klassisk Musikkmagasin LWC1027_klassisk_musikkmagasin.pdf
Brahms, Johannes
(1833-1897)
Sonata in F minor
op. 120 no. 1
1. I. ALLEGRO APPASSIONATO (08:26)
2. II. ANDANTE UN POCO ADAGIO (05:26)
3. III. ALLEGRETTO GRAZIOSO (04:38)
4. IV. VIVACE (05:12)
Sonata in E-flat major
op. 120 no. 2
5. I. ALLEGRO AMABILE (09:14)
6. II ALLEGRO APPASSIONATO (05:24)
7. III. ANDANTE CON MOTO (07:37)
Kommentarer