ET IMPROVISATORISK SAMSPILL I REAL-TIME

«Into the Void» er skrevet spesielt for Det Norske Blåseensemble og POING av komponist Eivind Buene. Tittelen antyder det rommet som oppstår der noter og tekst slutter, og hvor samspillet mellom musikere fortsetter. Det er på denne måten verket har vokst frem, organisk, i en atmosfære av prøving og feiling, utforskning og læring.

Eivind Buene (f.1973)har skrevet for internasjonale ensembler og institusjoner som Ensemble Intercon-temporain, Birmingham Contemporary Music Group og Fondation Royaumont, og musikken hans er blitt fremført i konsertsaler som Centre Pompidou, Berlin Philharmonie og Carnegie Hall. Buene arbeider også med jevne mellomrom med improviserende musikere, og utvikler nye arbeider i skjæringspunktet mellom improvisasjon og klassisk notasjon.

POING har blitt nevnt som noen av de viktigste ambassadørene for samtidsmusikk ved at de siden starten har hatt en visjon om å bryte ned de tradisjonelle holdningene til klassisk og samtidsmusikk som en lite kommuniserende konsertform, samtidig som de aldri kompromitterer på å gå i helt dybden av musikken og fremførelsens kvalitet.

Det Norske Blåseensemble
Den musikalske profilen til dette unike ensemblet spenner fra klassisk musikk til jazz, og orkesteret har to satsningsområder: historisk musikk, der stil-forståelse og fremføringspraksis utvikles og ivaretas, og sanntidsmusikk, der musikken skapes her og nå i grenselandet mellom improvisert og notert musikk. Det er ensemblets ambisjon å være banebrytende innenfor sistnevnte felt, noe som innbyr til grensesprengende musikalsk utfoldelse.

 

AN IMPROVISATIONAL INTERACTION IN REAL TIME

«Into the Void» was written for The Norwegian Wind Ensemble and POING by composer Eivind Buene. The title suggests a space that emerges where the notes and text end and the interaction between the musicians continues. The work has grown organically, in an atmosphere of trial and error, and exploration and learning.

Eivind Buene (b. 1973) has received commissions from, among others, Ensemble Intercontemporain, Birmingham Contemporary Music Group, Fondation Royaumont, and various Scandinavian orchestras and ensembles. Apart from writing music for soloists, ensembles and orchestras, Buene also frequently engages in collaborations with improvising musicians, developing music at the intersection between classical notation and improvisation.

POING: The three musicians are among the world's top performers on their instruments, both as improvisers and as interpreters of notated music. Their unique flexibility results in many untraditional commissions by composers and festivals that go beyond the usual interpretation, interaction and dissemination of contemporary music.

The Norwegian Wind Ensemble: While the musical profile of this unique ensemble ranges from classical music to jazz, it has two particular areas of interest: historic music, with an emphasis on developing and nurturing an understanding of style and performance practice; and real time music created here and now on the borderline between improvised and notated music. It is the ensemble’s ambition to be trailblazers within the latter area by inspiring groundbreaking musical development.

 

ANMELDELSER/REVIEWS

«Strukturert som en roman, med seks «kapitler» – og en skummel atmosfærisk midtdel, Black Light – i variert karakter med stilarter fra avant-garde, klassisk som populær, til storbandjazz (kap.3), folkemusikk og høydepunkter av symfoniske dimensjoner (kap.4). Partituret er uvanlig med sin bruk av tradisjonell notasjon i form av fotnoter. Ikke desto mindre klarer musikerne å piske opp til storm i Eggens fast ledete fremføring, levende innspilt.»
Guy Rickards - Klassisk Musikkmagasin anmeldelse_1068_klassisk_musikkmagasin.pdf

Disiplinert frihet
«Utviklingen av den klassiske musikken framstilles ofte som en historie om improvisasjonen som forsvant. Mon det? Nå har i hvert fall komponisten Eivind Buene gitt ut en cd på Lawo som setter et stort spørsmålstegn ved gehalten i en slik oppfatning. […] Og la det være sagt med en gang: det funker, tvers gjennom! De verbale instruksjonene gir stor improvisatorisk frihet, til musikere som Buene er fortrolig med i utgangspunktet. Og samtidig har Buene erfaring og godt nok utviklet musikalitet til å skape avgjørende forskjeller når det gjelder forløpet i stort. Gevinsten at situasjonen åpner sluser av skapende kreativitet hos musikerne, her svinger det både fritt og sterkt, uten at de mer stillfarende og meditative valørene blir overkjørt.»
Ståle Wikshåland – Dagbladet   Anmeldelse_LWC1068_Dagbladet_terningkast_5.

Banebrytende verk
«Det er et spennende prosjekt komponist, musikere og dirigent har gitt seg i kast med. Resultatet er uforutsigbart og kan på mange måter slå alle veier. Men når man kobler et så dyktig improvisasjonsensemble og ett av landets fineste blåseorkestere og lar den dirigenten som har lengst fartstid innen ny musikk her i landet, får man et klingende resultat som fasinerer. […] Egentlig er det genialt fordi man må oppheve sin egen oppfatning av "riktig musikk". Into the Void fortjener mange runder på musikkanlegget, den blir nemlig aldri kjedelig!»
Trond Erikson – Den klassiske CD-bloggen   Anmeldelse_LWC1068_Erikson_blog.pdf

Ut på partitur
«Spenningen kommer først og fremst når høyt møter lavt, altså der atonalitet og rockeriff stanger mot hverandre, og der frie improvisasjoner sklir over i melodiske, nesten sangbare sekvenser. På dette punktet er Buene helt i fremste rekke blant sine norske kolleger. […] Det er imponerende hvordan det store ensemblet klarer å beholde kontroll og koherens og å skape noe eget i møte med ganske så blanke noteark. Buene lykkes med å understreke at improvisert musikk først og fremst er metode, da verket på tross av sine store frihetsmomenter fremstår nitid planlagt. […] Gjennomsøkt som det er: Stredet der komponert møter improvisert har fortsatt stener å snu.»
Svein Magnus Furu – Morgenbladet  Anmeldelse_LWC1068_Morgenbladet.pdf

«De involverte på denne platen er en konstellasjon av komponist, musikere og dirigent som gjør det vanskelig å forestille seg at noen kunne ha gjort det bedre. Alle de involverte arbeider innen forskjellige sjangre, noe som definitivt er med på å gjøre Buenes prosjekt såpass suksessfullt som det må sies å være.»
Morgan Juel Stavik - Smaalenes avis Anmeldelse_LWC1068_Smaalenene_terningkast_5.pdf