Det første møtet med et stykke ny musikk er alltid spennende. Å sette ord på lyden – inntrykket du møter der og da – er ikke lett. Sjeldent ser en hele intensjonen, ofte svever en på overflaten av en mening. Møtet virker ubeint. Du har denne korte tiden til å oppleve det som andre brukte uker, måneder og kanskje år på å få sagt.

Et helhetlig lydbilde

I stipendiatprosjektet sitt er Ellen Ugelvik opptatt av at en utøver ikke bare kan, men også har ansvar for å kreve dialog med musikken og med komponistens intensjoner. Det finnes en brytning her, mellom partituret og hva pianisten vil med lyden. Hun ønsker å frasere, gi musikken farge, liv og pust – mer enn hva komponisten selv har bedt om. Det ligger en dyp forståelse mellom Ugelvik og Hegdal. Det finnes en langvarig og gjennomarbeidet lytting, en kjennskap til den intensjon og holdning som ligger bak, og ikke minst en kunnskap som er praktisk.

Anton Reicha (1770–1836)

Med utspring i et teoretisk rammeverk, jobber komponist Anton Reicha underlig og radikalt. Hegdal er inspirert av Reicha, både med blikket hans på sonatesatsformen og videre som teoretiker og komponist. Han klinger med gjennom hele albumet – i Konsertstykke finner vi han i form av små sitat, i forlengingen av syklusen til Songs and Flowers ved at nummer tre har tittelen Praktische Beispiele (1999), samt de to små utdragene som er ment til øving.

Hegdal og Ugelvik

I 2014 fikk Hegdal tildelt Arne Nordheims komponistpris for sitt gjennomreflekterte materiale, utarbeidet med nennsom hånd i et forpliktende kompositorisk virke, og har vært nominert til Nordisk råds musikkpris to ganger. Ellen Ugelvik har vunnet tre Spellemannspriser i samtidsmusikk og ble nominert til Kritikerprisen for fremføringen av Hegdals Herbarium på Risør Kammermusikkfest i 2012. Juryen begrunnet nominasjonen med at Ugelvik er en lyttende, svært dedikert utøver som gir en uttrykksdybde i musikken, om den enn har enkle eller mer komplekse utgangspunkt.