DRAMA I ISØDET

Det er helt stille her ute. Vi er på Grønland.

Grønland i mars.

Og et sted, kanskje i nærheten, er mannen min, Andreas.

Jeg har tatt av meg jakken, satt meg på den.

Og jeg har begynt å fryse i hjel.

Det er sånne ting jeg vet.

En kvinnestemme snakker gjennom hele Grader av hvitt.  Den bitende teksten av Johan Harstad avdekker de ulike skiktene i hennes personlighet, parallelt med at Nils Henrik Asheim bygger opp sitt lydbilde av uendelig mange lag.

Vi blir med på en ferd inn i kulden, gjennom en uforutsigbar vev av kryssende bevegelser fra det vakre og skjøre til det rå og desperate. Jeg-personen forteller sin historie i flere tidsplan, gjennom tilbakeblikk og gjennom faktiske observasjoner av sin tilstand. Hun har dratt på ferie til Grønland sammen med sin mann, men de har skilt lag. Mens hun snakker blir vi klar over at hun er i ferd med gå å igjennom forfrysningens ulike stadier.

Verket har elementer av symfoni, monodrama, radioteater og lydkunst. Helheten må høres for å kunne beskrives. Komponisten sier selv:

"Grader av hvitt er uten sammenligning det mest komplekse verket jeg har laget noen gang. Merkelig nok også det som taler mest direkte. Det har vært en til dels rystende prosess å jobbe seg igjennom skapingen av verket, helt fra starten for femten år siden og fram til nå i det siste, hvor jeg har brukt ledig korona-tid til å ferdigstille miksen av lydspor fra orkester, elektronikk, stemme og materialer som grus, skjell, glass og isopor".

Grader av hvitt ble bestilt og uroppført av Stavanger symfoniorkester i 2007. På denne innspillingen er det Kringkastingsorkesteret som spiller, ledet av Christian Eggen. Den norske versjonen leses av Laila Goody, den engelske av Petronella Barker. Støymusiker Lasse Marhaug har bidratt med de elektroniske lydene som er brukt i innspillingen.

 

A DRAMA IN ICY DESOLATION

It is so quiet out here. We are in Greenland.

Greenland in March.

And somewhere, perhaps close by, is my husband Andreas.

I took off my jacket and sat down on it.

I have started to freeze to death.

There are certain things I know.

A female voice speaks throughout Degrees of White. Johan Harstad’s biting text peels away the various layers of her personality, while Nils Henrik Asheim constructs a soundscape of an infinite number of layers. 

We take a journey into the frost, through an unpredictable web of intersecting motions, from the beautiful and fragile, to the raw and desperate. The protagonist tells her story across several layers of time -through flashbacks and through actual observations of her condition. She has gone on holiday to Greenland with her husband, but they have split up. As she speaks, we realize that she is going through the various stages of frostbite. 

The work contains elements of a symphony, monodrama, radio theater, and sound art. The whole must be heard in order to be described. The composer himself says: 

"Degrees of White is, without comparison, the most complex work I have ever created, and strangely enough, also the one that speaks most directly. It has been a somewhat shaky process to work through its creation, from the very beginning fifteen years ago until recently, where I have used this available “corona time” to complete the mix of the tracks of the orchestra, electronics, voice, and sounds created by materials such as gravel, shells, glass, and Styrofoam." 

Degrees of White was commissioned and premiered by the Stavanger Symphony Orchestra in 2007. Christian Eggen leads The Norwegian Radio Orchestra on this recording. Laila Goody reads the Norwegian version and the English is by Petronella Barker. Noise musician Lasse Marhaug provided the electronic sounds used in the recording. 

 

ANMELDELSER/REVIEWS

"[...] Det er en sterk tekst Johan Harstad bretter ut i dette timelange verket, der Nils Henrik Asheim ruller ut symfoniske elementer som passer så inderlig godt til en tekst som utvikler seg til et fascinerende drama. Musikken Asheim spinner over, under og i teksten fungerer utrolig bra. Her er det to kunstnere som greier å skape det som sannsynligvis må være noe av det vanskeligste som finnes innen denne kunstformen - å skape engasjement fra første sekund - og holde lytteren fast denne timen. [...]" Trond Erikson, Den klassiske CD Bloggen, 06.01.2021

"[...] Asheims orkesterpartitur gjenspeiler det iskalde miljøet og indirekte historiefortellerens følelsesmessige kulde. Det er ingen melodramatisk oppførsel eller grafisk beskrivende passasjer. Man føler snarere at orkesterets oppgave er å løpe parallelt med historiefortelleren. Det fremføres strålende av Kingkastingsorkestret (verket var skrevet for Stavanger Symfoniorkester), og restitatørene, Laila Goody og Petronella Barker, fremfører sine tekster godt. Christian Eggen holder de ulike delene sammen og smelter dem til en overbevisende, dramatisk opplevelse. Lawos lyd er svært klar." Guy Rickards, klassiskmusikk.com, 11.01.2021