John Persen var en av de viktigste grunnleggerne av det moderne norske musikklivet. Verkene for orkester og
ensembler er relativt godt kjent, men den elektroniske musikken hans har forblitt en hemmelighet frem til nå; når
flere lydbånd med Persens elektroniske produksjon er gjenfunnet og gis ut for første gang.
John Persens elektroniske lydverden klinger naturlig, og musikken folder seg ut uten at det er lydene i seg selv som tiltvinger
seg oppmerksomheten. Persen unngikk også det sterke teknologifokuset som var begynt å komme med computermusikken,
og alt dette gjør at Persens elektroniske musikk står seg sjeldent godt over tid – han hadde klare komposisjonsideer, og fulgte
ikke trendene. Den nye synthesizerteknologien fant heller veien inn i populærmusikken og jazzen enn til kunstmusikken, slik
skillene var den gangen, og det var kun en håndfull komponister som arbeidet med lydteknologi på den tiden John Persen laget
denne musikken.
80-tallet elektroniske DIY-estetikk
Som avkobling fra det intense arbeidet med operaen 'Under Kors og Krone', tok Persen blant annet på seg organisering av
sommerskolen For Full Musikk (1979-84); som handlet om aksjons- og gateteater, og å hjelpe amatører til å lære seg kunsten å
spille i band. Her møtte han Jøran Rudi (fra bandet Kjøtt) som band-instruktør, og det var i samarbeid med Rudi at Persen
begynte å arbeide med elektronikk. Rudi skriver om denne tiden i artikkelen som følger utgivelsen: «Jeg hadde kjøpt en 8-spors
båndmaskin, en 4-stemmig Korg MonoPoly synthesizer og en Roland TR-808 trommemaskin, og med tillegg av Persens
nyinnkjøpte Roland Jupiter-6, en båndekkomaskin og en stor AKG fjærromklang som vi fikk låne, var dette instrumentene vi
komponerte med. John og jeg satt rygg mot rygg i nesten to år, laget lyder og komponerte ut fra detaljerte tegninger og strenge
regnestykker. John tegnet og jeg regnet.»
Mot Kalde Vinder – Things Take Time
'Mot Kalde Vinder' var tenkt som en sekstimerskonsert hvor publikum kunne komme og gå som de ville, og musikken lå på tre
stereobånd av forskjellig lengde, slik at lydbildet aldri skulle bli det samme når båndene gikk i sløyfe. Det eneste stedet hvor
'Mot Kalde Vinder' har blitt fremført som sekstimers-konsert er i Nederland, hvor John bodde i 1984/5. Til den planlagte
fremføringen i Norge på Black Box teater var Persens krav at den skulle skje med 1300 tente telys i salen, og det sa
brannvesenet blankt nei til. Og da kunne det også være det samme for Persen. 'Things Take Time' er en stereoversjon trukket
ut av dette performance-verket.
NotaBene: Tittelen er en løgn
Her lanserte Persen en ny lydpalett. Lydene Persen bruker i NotaBene er mer instrument-liknende enn tidligere, særlig er det
perkussive lyder som er fremtredende. Igjen er det den instrumentale tradisjonen som former bruken av elektronikken,
1 NotaBene – The Title is a Lie (1982) –25:41–
2 Things Take Time (1985) –29:48 –
Kommentarer