MOZARTS KJÆRLIGHET TIL ORGELET

I et brev til sin far Leopold skriver Wolfgang Amadeus Mozart om sitt forhold til orgelet: «I mine øyne og ører er orgelet instrumentenes dronning.» 

Tross begeistringen for instrumentet, og at Mozart selv spilte mye orgel, komponerte han ikke mye musikk for «instrumentenes dronning». Organistene improviserte når de spilte messe, og orgelet var på den tiden ikke et konsertinstrument som krevde et avansert repertoar.  

Mozarts originalmusikk for orgel består av 17 énsatsige «Epistelsonater» – kammermusikk skrevet mellom 1772 og 1780 til messene i Salzburg. Besetningen på 14 av disse er to fioliner og generalbass, mens de tre siste krever større besetning. Stykkene er korte – dette er musikk skrevet for å spilles mellom tekstlesningene. Orgelet gis gradvis en konserterende rolle fra de første til de senere, og Sonate i C (K336) kan beskrives som en liten orgelkonsert.

I 1790 fikk Mozart bestillinger på musikk for et såkalt «Flötenuhr» – et stort gulvur som også inneholdt et selvspillende orgel. Instrumentet var populært i samtiden – det finnes også komposisjoner for instrumentet av Händel, C.P.E. Bach og Haydn. Musikken skulle ofte beskrive en hendelse eller situasjon – bestillingene til Mozart skulle spilles i et voksmuseum til minne om en feltmarskalk Laudon. Mozart var ikke spesielt begeistret for «Flötenuhr» som instrument, men verkene er komposisjoner av svært høy musikalsk kvalitet. Her viser den modne Mozart sine evner som kontrapunktiker og evne til å skape sangbare melodier og framtidsrettet harmonikk. Stykkene er virtuose og må til en viss grad arrangeres for å kunne la seg spille av én utøver på orgel. 

I tillegg til organisten Anders Eidsten Dahl, spiller fiolinistene Arvid Engegård og Atle Sponberg og fagottisten Embrik Snerte på de 14 kirkesonatene. Mozarts verk for «Flötenuhr» er tatt opp i Margaretakyrkan i Oslo på et orgel som er tydelig inspirert av syd-tyske barokkorgler.

MOZART’S LOVE FOR THE ORGAN

In a letter to his father Leopold, Wolfgang Amadeus Mozart wrote of his relationship to the organ: “In my eyes and ears, the organ is the queen of instruments.”

In spite of his enthusiasm for the instrument and the fact that Mozart himself liked to play the organ, he did not compose much music for “the queen of instruments”. The organists of the day improvised when they played for mass, and the organ at that time was not a concert instrument in need of a wide-ranging repertoire.

Mozart’s original music for organ consists of 17 one-movement “Epistle sonatas” —  chamber music written between 1772 and 1780 for masses in Salzburg. The instrumentation for 14 of these is two violins and basso continuo, while the remaining three are written for more instruments. The pieces are short — this is music written to be played between the reading of texts. The organ is given an ever greater concertizing role from the first to the last, and the Sonata in C (K336) can be described as a small organ concerto.

In 1790 Mozart was commissioned to write music for what was known as a “Flötenuhr” —  a large grandfather clock containing a self-playing organ. The instrument was popular at the time — there are also compositions for the instrument written by Handel, C.P.E. Bach and Haydn. Often the music was meant to describe an event or situation — the music Mozart was commissioned to write was to be played in a wax museum in memory of Field Marshal Laudon. Mozart was not especially fond of the “Flötenuhr” as an instrument, yet the works are compositions of exceptionally high musical quality. Here the mature Mozart reveals his gifts as a contrapuntalist and his ability to create singable melodies and forward-looking harmonies. The pieces are virtuosic and to some extent must be arranged if they are to be played by someone performing them on the organ.

In addition to organist Anders Eidsten Dahl, the musicians playing on the 14 Church Sonatas are violinists Arvid Engegård and Atle Sponberg and bassoonist Embrik Snerte. Mozart’s work for “Flötenuhr” was recorded in St. Margaret’s Church in Oslo on an organ clearly inspired by southern German baroque organs.

VIDEO

ANMELDELSER/REVIEWS:

“That was rather fabulous, wasn’t it! Mozart’s Church Sonata in C, taken from a new album called ‘Mozart and the Organ’. You heard Anders Eidsten Dahl on the organ. He was accompanied by Arvid Engegård, Alte Sponberg and Embrik Snerte. And that was our ‘Mozart Pick of the Week’!” Simon Mayo, Scala Radio

RADIO

Mozart kalte orgelet instrumentenes dronning - Musikklivet - NRK Radio