ORKESTRETS ASKEPOTT FÅR SIN PLASS

Da blekket hadde tørket på notene til William Waltons bratsjkonsert i 1929, var dette blant de første store verkene for bratsj. Det var først på 1900-tallet man virkelig fikk øynene opp for instrumentets mange kvaliteter; det ble flere virtuose bratsjister, og repertoaret ble kraftig utvidet. Selveste Paul Hindemith var solist under urframførelsen, og selv om både solist og komponist var noe misfornøyd innsatsen, ble den en umiddelbar suksess blant både publikum og musikere.

Christian Sindings berømte «Suite i gammel stil» har hatt fast plass på repertoaret til flere av historiens største fiolinister. Nå foreligger stykket i versjon for bratsj, bearbeidet av Nils Those Røsth, fiolinist i Opera-orkestret i Oslo. Dette gir verket en ny klang – bokstavelig talt – og også en ny, dypere toneart. Det er passende at nettopp Ringstad, som liker å utforske og presentere de mange mulighetene bratsjen kan by på, presenterer dette nye arrangementet.

Eivind Holtsmark Ringstad (f. 1994) er det seneste talentfulle tilskuddet til en ny, gullkantet generasjon skandinaviske musikere. I 2016 ble han valgt til å delta i verdens mest prestisjefulle videreutviklingsprogram for erfarne klassiske musikere: BBCs New Generation Artists Scheme. Han er en produktiv kammermusiker, og spiller regelmessig med store musikere over hele verden.

Arvid Engegård har parallelt med sin rolle som solist og kammermusikkutøver utviklet en betydelig karriere som dirigent for orkestre både her hjemme og ute.

Joshua Weilerstein er kjent for sin dypt naturlige musikalitet, sitt tydelige uttrykk og sin gode kommunikasjon med publikum.

Oslo Filharmoniske Orkester ble stiftet i 1919 og er et internasjonalt anerkjent symfoniorkester med over 100 musikere og en nesten 100 år lang historie.

 

ANMELDELSER

Lysende bratsj-spill
«Det er bare å legge merke til den unge Eivind Holtsmark Ringstad (f. 1994) først som sist. [...] Ringstad formidler denne konserten med en usedvanlig varme og en blendende teknikk. [...] Hans spill er sprudlende og innovativt. Klangfargene rister Ringstad ut av bue og fiolinkropp - og med ekte musikalsk lidenskap formidles denne suiten på en nydelig måte.»
Trond Erikson – Den klassiske CD-bloggen.no, 10.09.17 http://klassiskcd.blogspot.no/2017/09/lysende-bratsj-spill.html

«This CD brings together the two works in interpretations of great exuberance and technical mastery by one of the most sounding names of a new generation of Scandinavian interpreters: Eivind Ringstad. [...] This recording is an excellent achievement for the catalog of Lawo Classics, a publisher that never ceases to amaze and where quality standards are almost always fulfilled as an unshakable doctrine. [...] The result is amazing, and in a good way!»
Tiago Manuel da Hora – xpressingmusic.pt, 01.12.17 http://xmusic.pt/opiniao/walton-sinding

«Ringstad er utsøkt poetisk i åpningssatsens slørete melodikk, energisk drivende i de raskere partiene, og for all del frapperende virtuos i midtsatsens løp og rytmiske finesser.»
Emil Bernhardt – Morgenbladet, 08.12.17 anmeldelse_LWC1133_morgenbladet.pdf

«Walton’s Viola Concerto as well as Sinding’s Suite in the old stile in a viola version form the short program of this CD. Eivin Holstmark Ringstad and the Oslo Philharmonic present lively performances.»
Uwe Krusch – Pizzicato, 15.12.17 https://www.pizzicato.lu/nicht-nur-die-fjorde-sind-dunkel-und-die-tage-kurz/ 

Krutt
«Krutt! [...] Eivind Ringstad Holtsmark gir oss med denne skiva praktfull musikk i et spill som er nesten overjordisk. Overraskende er det hvordan Sindings suite er gitt et nytt ansikt med de få grepene som er gjort. Både i Walton og Sinding imponerer han med sin tydelighet og klare spill.»
Kjell Moe – Kulturspeilet, 11.09.17 . anmeldelse_LWC1133_kulturspeilet.pdf

4/5!
«[...] the Walton viola concerto remains underplayed to this day, and Holtsmark Ringstad makes a powerful confident case for it, nimble in the central Vivo, e molto preciso, gentle in the first movement (superbly ruminative at times) and locating the open-air aspect to the finale.»
CC – Classical Music, jan 2018 reviews_LWC1133_Classical_music.pdf

«To be perfectly honest, as much as I appreciate the Imai and Power versions, until I heard Ringstad in this recording with Joshua Weilerstein and the Oslo Philharmonic, I don’t think I realized what a really beautiful score Walton’s concerto is. [...] Simply gorgeous!»
Jerry Dubins – Fanfare Magazine, mar/apr. 2018 reviews_LWC1133_fanfare.pdf

«[...] I would rank this with the better recordings of the work. [...] The transition from violin to viola is so effective that I barely noticed the difference. Ringstad has a chance to show his virtuosity in the opening perpetual motion Presto.»
Magil – American Record Guide, april 2018 . reviews_LWC1133_AmericanRecordGuide.pdf

«Much of the merit of this wonderful recording is the young Norwegian violist Eivind Holtsmark Ringstad who focuses on the melodic aspect with amazing vivacity and sound color. Short and short, hypnotizes the listener.»
Marçal Borotau – Sonograma magazine, 29.04.18 http://sonograma.org/suplement-de-discos/walton-and-sinding/

Un jeune altiste de grand talent
"Dès l’Andante comodo introductif, ce jeune musicien convainc par une virtuosité aisée et un jeu exempt de toute crispation, sans parler d’un son d’une douceur soyeuse dans la plus belle tradition de l’école scandinave . Holtsmark Ringstad fait en plus montre d’un lyrisme calmement déployé et d’une maîtrise sans esbroufe qui se traduit par un subtil usage du vibrato comme par une réelle subtilité des inflexions mélodiques. Il est tout autant capable de faire preuve du mordant requis dans le deuxième mouvement, et, dans le vaste finale, il parvient à introduire dans son dialogue avec la flûte et la harpe qui précède la cadence une poignante touche de nostalgie, alors que la pointe de tristesse de la fin de l’oeuvre serre le coeur. Très bel accompagnement de l’Orchestre d’Oslo et du chef Joshua Weilerstein."
Patrice Lieberman - Crescendo magazine 13.07.2018 reviews_LWC1133_crescendo_magazine.pdf

"To be perfectly honest, as much as I appreciate the Imai and Power versions, until I heard Ringstad in this recording with Joshua Weilerstein and the Oslo Philharmonic, I don’t think I realized what a really beautiful score Walton’s concerto is. Ringstad plays the bravura passages with swashbuckling panache, which is what I would expect, but the real heart of the work is in its moments of emotional intimacy, as in the closing pages of the finale, and it’s here that Ringstad plays with a tenderness and poignancy that takes my breath away. Simply gorgeous!"
Jerry Dubins - Fanfare Magazine Mar/Apr 2018 reviews_LWC1133_fanfare.pdf

 

review_LWC1133_Classic_Voice.pdf