Klaus Egge (1906-1979) var en ruvende skikkelse i nordisk musikkliv, og er blant de mest fremførte norske komponistene.

Klaus Egge regnes blant de mest sentrale skikkelsene i det nordiske musikklivet på 1900-tallet, og har vært avgjørende for framveksten av et nytt, norsk tonespråk. Einar Henning Smebye og Tor Johan Bøen har hentet fram kammermusikk fra hele komponistens karriere, et av verkene utgis nå for første gang.

Musikalsk utvikling

Klaus Egges produksjon deles gjerne inn i tre perioder, og stykkene på denne utgivelsen er representative for hver av disse tre periodene. Utvalget viser den stadige utviklingen i hans komposisjonsarbeid. Tidlig er Egge tydelig inspirert av norsk slåttemusikk kombinert med polyfoni og klassisk form. Det karakteristiske sterke rytmiske drivet preger hele Egges kompositoriske virke.

Sonate for fiolin og piano · Piano Trio · Duo Concertante

Fiolinsonaten fra 1932 er et av Egges tidlige verker, og viser tydelig inspirasjonen fra folkemusikken, særlig fra hjemfylket Telemark. Allerede her kan vi høre hans uvanlige og dissonerende tonespråk. Når han 9 år senere får sitt gjennombrudd som komponist med klavertrioen, er det fortsatt folkemusikken som er inspirasjonen, men tonespråket er utviklet videre med en mer massiv og stram polytonalitet som han senere alltid skal benytte seg av. Mens klavertrioen er et av Egges hyppigst fremførte stykker, og regnes som noe av det fremste innen norsk kammermusikk, har den meget virtuose og uttrykksfulle Duo Concertante for fiolin og bratsj, komponert 1945-51, fått langt mindre oppmerksomhet og er blitt lite fremført. Den har tidvis røtter i folkemusikken, men er skrevet i et mer europeisk tonespråk. Stykket ble av mange kritikere oppfattet som svært utfordrende i sin frie tonalitet og sin løsrivelse fra den tradisjonelle melodiføringen - en utfordring som kanskje passer dagens lyttervaner bedre.

Klaus Egge

Klaus Egge (1906-1979) er en av de norske komponistene som er mest oppført innen- og utenlands, og flere av hans arbeider er blitt standardrepertoar i Norge. Egge tok organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1929, og studerte deretter bl.a. komposisjon hos Fartein Valen. I perioden 1937-38 studerte han med professor Walter Gmeindl ved Musikkhøyskolen i Berlin. Egge regnes som en av Norges ledende symfonikere etter krigen, og står bak flere større verker, deriblant fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. Kammermusikkverkene har også en sentral plass; her finner vi en strykekvartett, en klavertrio, to blåsekvintetter, en fiolinsonate og en rekke klaververker. Egge har fått tildelt en rekke priser og utmerkelser, deriblant Norsk Kulturråds Ærespris i 1972. Han var også Kommandør av St. Olavs Orden og av Den islandske Falkeorden. Egge var en sentral skikkelse i norsk og nordisk musikkliv, og var i tillegg til arbeidet som komponist aktiv i en rekke verv, blant annet som mangeårig formann i Norsk komponistforening. Han var en iherdig forkjemper for det profesjonelle musikklivet i Norge, og har vært helt avgjørende for utviklingen av dette.