Oslo Kammerakademi, som ledes av Oslo-Filharmoniens solo-oboist David Friedemann Strunck, presenterer på sin debut-CD kammermusikken av Beethoven for blåseoktett. Dette repertoaret spenner fra den unge Beethoven, som komponerer i "Sturm und Drang", til den modne Beethovens 7. symfoni transkribert for blåseoktett med kontrabass. 

 

 

Det er en fascinerende stor skatt av sanger som ligger på Nasjonalbiblioteket – stort sett fullt tilgjengelig, men lite brukt. To av navnene som finnes der er Olav Kielland og Arne Dørumsgaard, begge komponister fra forrige århundre, som lot seg inspirere av folkemusikken. 

 

 

2014 er et godt år å plassere norsk musikk i forhold til det europeiske kulturlandskapet. Hva og hvem har gitt denne norske og skandinaviske musikken opphav og utvikling? Oslo Kammerakademis utgivelse av Grieg og Svendsen i selskap med Hartmann og Reinecke belyser disse spørsmålene. 

 

 

Sigurd Lie var en av de store og talentfulle komponistene rundt århundreskiftet til 1900-tallet. Det som står igjen etter komponisten er noe instrumentalmusikk og musikk for mannskor. Men først og fremst omlag 75 sanger som i liten grad har blitt framført etter hans død. Tekstene til sangene er skrevet av norske poeter som bl.a. Vilhelm Krag, Sigbjørn Obstfelder og Per Sivle. Over to utgivelser, hvor denne er den første (Vol. 1), løfter Kielland og Mortensen alle sangene fram i lyset, og lar dem skinne. Sigurd Lie was one of the eminent and gifted composers at the end of the nineteenth century. His body of work includes instrumental music and music for male choir and, above all, around 75 songs seldom performed after his death. The song texts were written by Norwegian poets, among them Vilhelm Krag, Sigbjørn Obstfelder and Per Sivle. This is the first of two releases in which Kielland and Mortensen illuminate all the songs and let them shine. 

 

 

Komponistene Harald Sæverud og Ketil Hvoslef, far og sønn, forener tradisjon og opphav med nye tanker og eksperimentelle klanger i sine obokonserter. In their oboe concertos, composers Harald Sæverud and Ketil Hvoslef, father and son, combine tradition and heritage with new ideas and experimental sounds. 

 

 

Både Berg, Webern og Schönberg bevegde seg i grenselandet mellom tonalitet og atonalitet. Mest kjente ble de kanskje for verkene som kom senere, der de på hver sin måte utforsket atonalitetens mange uttrykksformer. Likevel beholdt komponistene forbindelsen til den romantiske tradisjonen. Det lyriske ble videreført. Musikken skulle være følt, ikke tenkt.