MOZARTS HAYDN-KVARTETTER – VOL. 2

I tillegg til å være et av Norges mest anerkjente og ettertraktede ensembler har Engegårdkvartetten satt seg et ambisiøst mål: å gi ut alle Mozarts stryke-kvartetter på CD. Den første utgivelsen, med Mozarts tre siste kvartetter (de såkalt «Prøyssiske», ble utgitt på LAWO Classics i 2017 (LWC1123), og den andre (CD 1 med såkalte «Haydn-kvartetter», LWC1167) i 2019.

Med denne utgivelsen ferdigstiller kvartetten sin innspilling av de seks strykekvartettene som Wolfgang Amadeus Mozart tilegnet sin faderlige venn Joseph Haydn. Skrevet i Wien i Mozarts «modne» år – fra han var 25 og til han døde 36 år gammel i 1791 – er de en vennegave som knapt har sin like. Hans egen sønn mente han ville blitt udødelig også om dette var det eneste han hadde skrevet.

Kvartetten i G-dur KV 387 er av Mozart selv datert til nyttårsaften 1782. At den er blitt kalt «Vårkvartetten», er på denne bakgrunn litt merkverdig. Men det kan være at våryre assosiasjoner melder seg hos noen når de hører det livsglade åpningstemaet. Det andre verket på denne innspillingen, KV 458 i B-dur,fikk fort navnet «Jaktkvartetten». Åpningstak­tene har umiskjennelig naturhorn-melodikk, og taktarten 6/8 ble ofte brukt i sammenhenger som assosierte jaktglede, natur og skogsidyll. CD-en avsluttes med kvartetten i A-dur, senere katalogisert som KV 464. Så vidt vites har denne aldri blitt gitt noe navn, men Ludwig van Beethoven fortalte visstnok sin berømte klaver-elev Carl Cz­erny at Mozart med denne kvartetten viste «hva han kunne gjort, hvis verden var klar for det».

Engegårdkvartetten så dagens lys under midnattssolen i Lofoten i 2006. Raskt ble dette kammermusikkensemblet et av de mest ettertraktede i Norge. Kvartetten er kjent for sine mange modige og friske tolkninger av det klassiske repertoaret. De har høstet stor internasjonal anerkjennelse og er aktive med konsertvirksomhet i inn- og utland.

MOZART’S HAYDN QUARTETS — VOL. 2

In addition to being one of Norway’s most well-known and sought after ensembles, the Engegård Quartet has set itself an ambitious goal: to release CD recordings of Mozart’s complete string quartets. The first recording, with Mozart’s last three quartets (The Prussian Quartets) was released by LAWO Classics in 2017 (LWC1123), and the second (CD 1 Haydn Quartets, LWC1167) in 2019.

With this release, the Engegård Quartet completes its recordings of the six string quartets that Wolfgang Amadeus Mozart dedicated to his paternal friend Joseph Haydn. Written in Vienna in Mozart’s “mature” years — from age 25 until he died 36 years old in 1791 — they are a gift to a friend that hardly has its equal. His own son believed he would have become immortal had he written nothing else.

String Quartet in G major, K. 387 is dated by Mozart himself to New Year’s Eve 1782. That it has been called the Spring Quartet  may seem peculiar given this background. But there may be those who experience giddy spring-like associations when hearing the joyful opening theme. The second work on this recording, K. 458 in B-flat major, quickly acquired the name “The Hunt”. The opening bars have the unmistakable melody of a natural horn, and the time signature 6/8 was often used in contexts associated with the joy of the hunt, nature or a woodland idyll. The album concludes with the Quartet in A major, later catalogued as K. 464. As far as is known, it has never been given a name, but Ludwig van Beethoven told his famous piano pupil Carl Czerny that with this quartet Mozart had shown “what he could have done, had the world been ready for it.”

Formed under the midnight sun in Lofoten in 2006, the Engegård Quartet has rapidly become one of Norway’s most sought after ensembles, known for their bold, fresh interpretations of the classical repertoire. The quartet has attracted international acclaim and has an active concert schedule in Norway and abroad.

ANMELDELSER/REVIEWS:

"[...]These players really tap into the music’s wit and gravitas. The opening of No. 14’s minuet is suitably discombobulating, and cellist Jan Clemens Carlsen’s bass lines in the “Andante cantabile” are unobtrusive but sonorous. The finale’s abrupt close is nicely done. Quartet No. 17’s 6/8 gallop sounds like an offcut from a discarded horn concerto, the tempo relaxed but lively, and the “Adagio” is incredibly affecting. There’s real warmth to the Engegårds’ tone, the blend immaculate. [...]" Graham Rickson, theartsdesk.com, 16.10.2021