Denne utgivelsen markerer på sett og vis en musikalsk hjemkomst for Sara Övinge, siden hun har valgt en litt mer kronglete karrierevei enn fiolinister flest. Sara har oppsøkt og fordypet seg i samtidsmusikk, iransk musikk, komposisjon, impro, artpop og en hel del annet. Hele hennes praksis vitner om et sterkt indre behov for å være en medskapende musiker, en som setter sitt preg på det musikalske uttrykket på en mer gjennomgripende måte enn bare å spille det som står på stativet. This release marks a musical homecoming for Sara Övinge, since she has chosen a slightly more convoluted career path than most violinists. Sara has sought out and immersed herself in contemporary music, Iranian music, composition, improvisation, and art-pop amongst several other musical pursuits. Her entire modus operandi points to a strong and intrinsic need to be a 'co-creating' musician, one who leaves her mark on the musical expression in a more comprehensive way than simply playing the notes on the stand. 

 

 

Musikken på denne utgivelsen er skrevet av komponister som ofte jobber med audiovisuelle uttrykk. I arbeidet med verkene sine er de i dia­log med et startpunkt; en historie, et uttrykk, en omgivelse, en emosjon – en serie bilder og han­dlinger som fordrer samspill. Dette premisset fascinerer cellist Audun Sandvik. The music in this release is written by composers well-versed in working with audiovisual expression. When working on their creations, there is a clear point of departure; a story, a musical expression, an environment, an emotion. This is a series of images and actions that requires interaction, and proved to be a tantalising premise for cellist Audun Sandvik. 

 

 

Mange fremhever nettopp celloen som et av de instrumenter som best kan gjengi menneskets stemme. Det er fristende å tillate seg den tanke at både Rakhmaninov og Sjostakovitsj hadde celloens uslåelige uttrykksregister som motivasjon da de skrev hver sin mektige sonate.