Raseriet som i utgangspunktet ble reflektert gjennom en høy intensitet i tonespråket og kravene til teknisk perfeksjon, er vendt til en opposisjon mot sentrale utviklingstrekk i samtidens politiske liv, med et sterkt fokus på menneskerettigheter både i historisk og nåtidig kontekst. 

Kammeroperaen Hermafroditten er en dramatisk reise i selverkjennelse, en allegori på den våknende seksualitet i mennesket, en innsikt – gnosis – i menneskets dualistiske natur i en syntese av det maskuline og det feminine.