«Sølvguttenes favoritter» er korets første CD på LAWO Classics og inneholder en stor del av Sølvguttenes nåværende stamrepertoar. “Sølvguttenes favoritter”, the choir’s first recording on the LAWO Classics label, features a large portion of its most current repertoire. 

 

 

Oslo Kammerakademi, som ledes av Oslo-Filharmoniens solo-oboist David Friedemann Strunck, presenterer på sin fjerde CD-utgivelse kammermusikk av Mozart for blåseoktett. Mozarts to serenader utgjør i dag selve kjernen av det rikholdige repertoaret som finnes for harmoniensemble. 

 

 

Komponistene Harald Sæverud og Ketil Hvoslef, far og sønn, forener tradisjon og opphav med nye tanker og eksperimentelle klanger i sine obokonserter. In their oboe concertos, composers Harald Sæverud and Ketil Hvoslef, father and son, combine tradition and heritage with new ideas and experimental sounds. 

 

 

Marianne Beate Kielland og Nils Anders Mortensen bringer med denne innspillingen lytteren inn i det private musikkrommet, der musikken framføres for de få. Derav tittelen «Whispering Mozart», som skal henspeile på intimitet og direkte musikkformidling til lytteren. 

 

 

«Ensemble Allegria spelar som en enda klangkropp med lika många förenade viljor som de har musiker.» Dette skrev musikkritiker Magnus Andersson på sin blogg etter å ha hørt Ensemble Allegria fremføre Arnold Schönbergs «Verklärte Nacht» i 2012. Nå kommer endelig deres innspilling av verket, med Berit Cardas som gjesteleder. 

 

 

Helt siden de spilte sine første toner sammen, har Engegårdkvartetten arbeidet med Mozarts strykekvartetter. Nå, etter over ti år, kommer endelig resultatet, på Engegårdkvartettens første utgivelse på LAWO Classics. 

 

 

Den første utgivelsen, med Mozarts tre siste kvartetter (de såkalt «Prøysiske», ble utgitt på LAWO Classics i 2017 (LWC1123), og nå har tiden endelig kommet for CD nr. 2 i rekken! The first album, featuring Mozart’s last three quartets (nicknamed “Prussian”) was released in 2017 on the LAWO Classics label (LWC1123), and now the time has finally arrived for CD no. 2 in the series! 

 

 

Mozarts originalmusikk for orgel består av 17 énsatsige «Epistelsonater» – kammermusikk skrevet mellom 1772 og 1780 til messene i Salzburg. Besetningen på 14 av disse er to fioliner og generalbass, mens de tre siste krever større besetning. Stykkene er korte – dette er musikk skrevet for å spilles mellom tekstlesningene. Orgelet gis gradvis en konserterende rolle fra de første til de senere, og Sonate i C (K336) kan beskrives som en liten orgelkonsert. I tillegg til organisten Anders Eidsten Dahl, spiller fiolinistene Arvid Engegård og Atle Sponberg og fagottisten Embrik Snerte på de 14 kirkesonatene. Mozarts verk for «Flötenuhr» er tatt opp i Margaretakyrkan i Oslo på et orgel som er tydelig inspirert av syd-tyske barokkorgler. Mozart’s original music for organ consists of 17 one-movement “Epistle sonatas” — chamber music written between 1772 and 1780 for masses in Salzburg. The instrumentation for 14 of these is two violins and basso continuo, while the remaining three are written for more instruments. The pieces are short — this is music written to be played between the reading of texts. The organ is given an ever greater concertizing role from the first to the last, and the Sonata in C (K336) can be described as a small organ concerto. In addition to organist Anders Eidsten Dahl, the musicians playing on the 14 Church Sonatas are violinists Arvid Engegård and Atle Sponberg and bassoonist Embrik Snerte. Mozart’s work for “Flötenuhr” was recorded in St. Margaret’s Church in Oslo on an organ clearly inspired by southern German baroque organs. 

 

 

Popelka og KORK tar for seg to av de seneste symfoniene, nr. 39 og 40. Mozart skrev sine tre siste symfonier (39-41) i en hektisk periode sommeren 1788. Skrevet flere år før Beethoven nådde sine symfoniske høyder, er det en til da uhørt symfonisk tyngde i Wolfgangs symfoniske avslutning. Selv om det ikke alltid er så lett å knytte musikken til konkrete hendelser i Mozarts liv, er det likevel som han i større grad har noe på hjertet. Ikke minst gjelder det den ikoniske Symfoni nr. 40, et av de få stykkene Mozart skrev i en molltoneart. Popelka and KORK turn to two of the last symphonies, no. 39 and 40. Mozart wrote his last three symphonies (39-41) during a hectic period in the summer of 1788. Written a number of years before Beethoven attained his symphonic heights, there is an as yet unprecedented symphonic gravity in Mozart’s final symphonies. Although it is not always easy to connect the music to concrete events in Mozart’s life, he seems nevertheless to have something of consequence on his mind — in particular with regard to the iconic Symphony no. 40, one of the few pieces Mozart wrote in a minor key.