Siste del av 1800-tallet er ofte blitt kalt "gullalderen" i norsk musikk. Det skyldes ikke bare Svendsens og Griegs internasjonale posisjon, men også det faktum at musikklivet i takt med befolkningsøkning og økonomiske oppgangstider gikk inn i en glansperiode med et sterkt behov for musikk i alle sjangre. I denne utviklingen spilte Forsvarets stabsmusikkorps en sentral rolle, ikke bare som formidler av musikkopplevelser til alle lag av befolkningen, men også som talentskole for utøvere og komponister. Johan Svendsen, Adolf Hansen, Ole Olsen og Alfred Evensen er derfor en del av korpsets egen musikkhistorie.
Kommentarer