Produktinformasjon
Produktbeskrivelse
CIKADA SPILLER CRANE Drones, Scales and Objects er Cikadas første utgivelse på LAWO Classics. Her presenterer de lytteren for kammermusikk av den anerkjente, britiske samtids-komponisten Laurence Crane. Ensemblet begynte å framføre Cranes musikk i 2011, og på denne CD-en får vi høre det foreløpige resultatet av dette vellykkede samarbeidet. I use simple and basic musical objects; common chords and intervals, arpeggios, drones, cadences, fragments of scales and melodies. The materials may seem familiar – perhaps even rather ordinary – but my aim is to find a fresh beauty in these objects by placing them in new structural and formal contexts and by using a surface texture that is highly reduced. – Laurence Crane Laurence Crane ble født i Oxford i 1961 og studerte komposisjon med Peter Nelson og Nigel Osborne ved Nottingham University. Musikken hans skrives hovedsakelig for konsertsalen, men verklisten inkluderer stykker som originalt er skrevet for film, radio, teater, dans og installasjon. Han bor og arbeider i London. Siden starten I 1989 har Cikada Ensemble etablert en rendyrket og velrenommert profil på den internasjonale samtidsmusikkscenen. Ensemblet knyttes sterkt til den såkalte Oslo Sound med sine friske, energiske, varme og virtuose interpretasjoner av et bevisst utvalgt repertoar. Cikadas distinkte ensembleprofil manifesteres gjennom sterk programmering i konserter ved store internasjonale festivaler og i en rekke plateinnspillinger. Kjernen for dette arbeidet er ønsket om å utvikle langvarige samarbeid med komponister og over tid å bygge opp komponistportretter bestående av verker skrevet til ensemblet. Cikada ble tildelt den prestisjetunge Nordisk Råds Musikkpris I 2005.
CIKADA PLAYS CRANE Cikada Ensemble’s first release on LAWO Classics, Drones, Scales and Objects, consists of contemporary chamber music by acclaimed British composer Laurence Crane. The Norwegian ensemble started performing Crane’s music in 2011, and the result of their successful collaboration is presented on this CD. I use simple and basic musical objects; common chords and intervals, arpeggios, drones, cadences, fragments of scales and melodies. The materials may seem familiar – perhaps even rather ordinary – but my aim is to find a fresh beauty in these objects by placing them in new structural and formal contexts and by using a surface texture that is highly reduced. – Laurence Crane Laurence Crane was born in Oxford in 1961 and studied composition with Peter Nelson and Nigel Osborne at Nottingham University. His music is mainly written for the concert hall, although his list of works includes pieces originally written for film, radio, theatre, dance and installation. He lives and works in London. Since its formation in Oslo in 1989, the Cikada Ensemble has developed a refined and highly acclaimed profile on the international contemporary music scene. The ensemble has become synonymous with the Oslo Sound of fresh, vibrant, warm and virtuosic interpretations of consciously selected, contemporary repertoire. In concerts at major international festivals and on numerous albums, Cikada’s distinct ensemble profile manifests itself in strong programming. Integral to this work is a wish to develop long-term collaborations with composers and to build composer portraits with commissioned works over time. Cikada was awarded the prestigious Nordic Music Prize in 2005.
ANMELDELSER/REVIEWS «Musikken til Crane innbyr til ro og funderinger. Ingen ting går fort i denne samlingen av minityrer, der det enkle på en måte yndes fram til en nesten opphøyet opplevelse. Dette er selvsagt mye takket være de dyktige musikerne som inngår i Cikada. […] Musikerne tar frem det beste i seg selv på denne innspillingen - og platas 55 minutter fyker av sted - på tross av musikkens usedvanlige ro. Og ja, et par gode høretelefoner anbefales - da oppleves musikerne så nærme som de fortjener.» «Nå prøver jeg ikke å redusere Cranes musikk til natur. Til det er komposisjonene for godt komponert. De er tross alt båret oppe av en kompositorisk bevissthet, selv om denne bevisstheten ønsker å skjule seg. Jeg merker det selvsagt i utformingen av musikken og i bruk av instrumentene. Jeg hører klarinettistens pust, pedalbruken hos pianisten, med andre ord at det rent fysiske i framførelsen blir en del av komposisjonene. Og i den nye Crane-innspillingen gjort av det norske ensemblet Cikada hører jeg også musikerne som dveler ved disse tonene, lister seg innpå dem, spiller dem, ikke utover, men innover mot en kjerne av klang og klangproduksjon. […] I musikken til Crane slår musikken blikket ned. Og nettopp i det ligger dens skjønnhet.» «Klanglig orientert, om enn på overlaten nærmest statisk, er også de lavmælte, meditative komposisjonene til Laurence Crane, her nært og nesten taktilt gjengitt av Lawos teknikere. Med sine minimale virkemidler kan Cranes verk minne om flatene hos Morton Feldman, selv om Cranes tydelige sans for tonale akkorder gir ham et mildere og mer motstandsløst preg. Fraværet av ytre hendelser setter først og fremst konsentrasjonen og utholdenheten hos utøverne på prøve, en utfordring som imidlertid synes å passe godt for en klangkunstner som Cikada-pianist Kenneth Karlsson.» «While this music is certainly not for everyone, I do think it has an appeal in its simplicity of line with an undercurrent of complexity in design. It hardly ever rises above amezzo-piano and these pieces do move slowly. The embedded harmonies are all consonant and moments in Come Back… are actually quite lovely, for example. I also commend the Norwegian ensemble Cicada, whose work I have heard before, for their dedicated and unified performance. This type of music actually takes great control and concentration. The listening requires a little of this too but is worth it.» «Beautifully produced and performed, this is a ‘minimal’ sound which will stay with you for a long time. These pieces work a kind of meditative spell, but few are long enough to put you into a trance and none outstays its welcome.» «Successful works of art are those which manage to act on us, even to exercise power over us. In that way, they become people and we, in turn, objects—for the time being. By developing a musical style that so consistently seals itself off from interpretation—whether that of performers or (more surreptitiously) listeners—Crane has not, in fact, created objects that compel our affection. Rather, he has compelled us to become objects of their affection.»
|