Variations over variations - KORK / Miguel Harth-Bedoya / Tine Thing Helseth

Kringkastingsorkestret og Tine Thing Helseth

KORK er et fleksibelt orkester på høyt internasjonalt nivå, med en sjefdirigent med stor entusiasme for norsk musikkarv, som fremfører alt fra det symfoniske repertoaret og samtidsmusikken, til pop, rock, jazz og folkemusikk. KORK gir disse verkene den høye kvaliteten og det engasjementet som kreves. Miguel er udiskutabelt i toppsjiktet blant verdens dirigenter i dag, og samarbeidet er like fantastisk for KORK som det er for norsk musikkliv. Han har lang fartstid som dirigent på en internasjonal arena og dirigerer jevnlig de store orkestrene og solistene. Tine Thing Helseth er en av de fremste musikerne i sin generasjon. Hun har en imponerende merittliste som blant annet inkluderer hennes debut ved BBC Proms i Royal Albert Hall og Londons Wigmore Hall, samt fremføringer med London Philharmonic Orchestra, i tillegg til arbeid som kurator ved både egne og andres festivaler. Tine har mottatt en rekke priser, inkludert ‘Newcomer of the year’ av Echo Klassik Awards i 2013, Borletti-Buitoni Trust Fellowship i 2009 og årets nykommer ved Spellemann i 2007.

Variasjoner over variasjoner

På denne innspillingen får vi høre Tine i Alfred Jansons trompetkonsert ‘Variasjoner over variasjoner over en norsk folketone’, et variasjonsverk med kraftige solistiske utfordringer, skrevet spesifikt for Tine. Edvard Griegs variasjonsverk for klaver, ‘Ballade i g-moll’, vris og vendes på med verktøy fra både jazzen og andre musikkstiler. Den kontemplative, melankolske grunnstemningen i Griegs ballade blir i Jansons hender til et varmere, mer tilbakelent og underfundig musikalsk landskap – naturligvis mesterlig fremført av Tine og KORK.

Ny norsk musikk

På fire veldig forskjellige måter går verkene på denne platen i dialog med eksisterende musikk og med en musikkhistorie som knytter dem sammen. Noen steder åpner sitater en dør til det norske, andre steder setter de ideen om en nasjonal musikk i perspektiv. Ratkjes ‘Paragraf 112’ ble bestilt til en nasjonal orkesterstafett som markerte 200-årsjubileet for Norges grunnlov i 2014. Tittelen refererer direkte til miljøparagrafen i Grunnloven som blant annet forteller om borgernes rett til ‘en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.’ Verket utvider orkesterets ordinære klangpalett og etablerer en sårbar åpenhet som på et tidspunkt snur og blir mørkere og farligere. Kanskje er det paragrafen som reiser seg i all sitt alvor og tyngde? Mikalsens folkemusikkpåvirkede ‘Songr’ beveger seg mellom store orkesterbrøl og skjøre akkorder, og selv om den er langt fra en symfoni er den i lengde og uttrykk et tyngdepunkt. Vaages ‘Mylder’ veksler mellom raskere transportetapper og langsommere, kaleidoskopiske sveip, før den plutselig spinner videre på musikalske fragmenter og sitater den plukker opp underveis – et symfonisk internett der overflaten virker kjent.