OSLO PHILHARMONIC CHAMBER GROUP
Lawo Classics er stolte av å presentere Oslo Philharmonic Chamber Group, her med soloklarinettist Leif Arne Pedersen, konsertmester Elise Båtnes, alt. konsertmester Pauls Ezergailis, bratsjist Ida Bryhn og alt. solocellist Bjørn Solum. Flere av de store komponistene har skrevet verk for klarinett med tanke på bestemte fremstående klarinettister. Denne nye CD-en fra Lawo Classics presenterer to av musikklitteraturens fremste kammerverk for klarinett og strykere, kvintettene av Mozart og Brahms. Det er drøyt hundre år mellom verkene, og musikerne de ble skrevet for, var født med drøyt hundre års mellomrom. Klarinettisten Stadler overbeviste Mozart om klarinettens iboende kvaliteter. Mozarts klarinettkvintett er et perfekt eksempel på at musikalsk substans og instrumentalteknikk kan gå opp i en høyere enhet. Dessuten er klarinettens klang perfekt balansert av strykekvartettens. I kvintetten utnyttes hele klarinettens spennvidde, fra det dype, vemodige og fyldige registeret og opp til høyeste sølvklare diskant.
Brahms hadde alvorlige planer om å trekke seg tilbake og slutte å komponere. Men så ble han inspirert til å komponere for klarinetten, etter å ha hørt klarinettist Mühlfelds varme klang. På relativt kort tid komponerte han sine kammermusikalske verker for klarinett, deriblant hans klarinettkvintett. Ikke mange verk er like personlige, meditative, alvorlige og melankolske som dette. Begge verkene vitner om en usedvanlig forståelse for klarinettens egenart, en innsikt som bare kan tilegnes gjennom bekjentskap med musikere som behersker instrumentet til fulle.
OSLO PHILHARMONIC CHAMBER GROUP
Lawo Classics is proud to present the Oslo Philharmonic Chamber Group, here with solo clarinettist Leif Arne Pedersen, concertmaster Elise Båtnes, alternate concertmaster Pauls Ezergailis, violist Ida Bryhn, and alternate solo cellist Bjørn Solum. A number of major composers have written works for clarinet with certain famous clarinettists in mind. This new CD from Lawo Classics presents two of the foremost chamber works for clarinet found in musical literature, the quintets by Mozart and Brahms. A good hundred years separate the works, and the musicians for whom they were written were born a good hundred years apart. The clarinettist Anton Stadler convinced Mozart of the clarinet's inherent qualities. Mozart's quintet is a perfect example of how the fusion of musical substance and instrumental technique can produce a synthesis of a higher order. Moreover, the sound of the clarinet and the string quartet are perfectly balanced. The quintet utilizes the clarinet's full range, from the deep, plaintive, and resonant chalumeau register to the highest silvery treble.
Brahms had serious thoughts about retiring as a composer. But then he was inspired to compose for the clarinet, after having heard Richard Mühlfeld's warm tone. In a relatively short period of time he composed his chamber works for clarinet, including the clarinet quintet. Few works are as personal, meditative, serious, and melancholy as this one. Both works bear witness to an exceptional understanding of the clarinet's distinctive character, an insight gained only through knowing musicians with total mastery of the instrument.
ANMELDELSER/REVIEWS
Elektrisk
"Vesentlig er selvfølgelig Leif Arne Pedersens klarinettspill, utrolig tøyelig, jevnt i alle registre og overganger mellom de mykeste tonene og skarpt skårne linjer. Like viktig er strykerne, anført av Elise Båtnes, med de fineste nyansene i bueføringene og imponerende avbalanserte krefter seg imellom. Elastisiteten i Mozart gir helt elektriske spenninger, uten å bli affektert, men enkeltstemmene stadig trer frem med sjarm og eleganse. I og mot en glødende samklang males også Brahms bredpenslet ut; varm og velgjørende som så ofte og samtidig med dype drag av kamp med materien og musikerne mellom. Når den toner forsonet ut, trenger vi ikke spørre om hvorfor akkurat denne musikken spilles igjen og igjen."
Astrid kvalbein - Aftenposten LWC1015_aftenposten.pdf
Kammermusikalsk Funn
“[…]MEN DENNE GANG i et annet format, i Mozarts og Brahms' Klarinettkvintetter, innspilt på LaWo. Det dreier seg altså om musikk plukket på kammermusikkrepertoarets øverste hylle. Og det er blitt litt av en utgivelse. Først og fremst som kammermusikk spilt slik at det skinner og lyser av den. Men de andre musikerne får ha meg unnskyldt om jeg tillegger: ikke minst på grunn av Leif Arne Pedersens klarinett. Den er det naturlige fokuseringspunktet i begge disse kvintettene, som også kan høres som konserter for klarinett og lite ensemble. Slik låter de i hvert fall på denne innspillingen. Pedersens tone er sømløs i overgangen mellom instrumentets registre og like suveren i alle. Og så er det et seigt og flott strekk i fraseringen som spenner musikken til det ytterste, slik at den blir stående og vibrere på høydepunkt etter høydepunkt. Med dét skal ikke ett vondt ord være sagt om samspillet i kvintetten som helhet. Det må være frukten av årelangt samspill i orkesteret som her høstes. Ikke bare fordi det praktisk talt er lytefritt, men fordi det er så direkte og pågående. Dette er ikke musikere som skjuler seg bak sin rutine, men som står fram i helfigur og satser i hver frase - og lykkes, så mirakuløst!”
Ståle Wikshåland - Dagbladet LWC1015_dagbladet.pdf
“To kvintetter med Leif ArnePedersens klarinett som soloinstrument. Mozarts deilig vakre og kjente i A-dur, og Brahms' mer ruskete og dramatiske i b-moll - hundre år nyere. Oslo-kvintetten framfører dem med den største dyktighet og forståelse. Lukk øynene, lytt, ta det inn - en drøy times velsignelse.”
Geir Hovensjø - Østlendingen LWC1015_ostlendingen.pdf.pdf
Elegante klarinettverk
"To av musikkhistoriens virkelige mesterverk for besetningen klarinett og strykekvartett er elegant samlet på samme plate. Ved første gjennomhøring av ukens utvalgte, er det tre ting som slår meg. Musikernes tempovalg, som virker fullstendig fornuftige og organiske, lyden og den klanglige balansen, samt den uttrykksmessige forskjellen på deres Mozart og Brahms, som også er til å ta og føle på. Det dreier seg om en ny CD fra LAWO, der musikere fra Oslo Filharmoniske Orkester har tatt for seg to av musikkhistoriens virkelige mesterverk for besetningen klarinett og strykekvartett. Utgivelsen er en av årets store bragder. […] og den herlige kvintetten som altså nå foreligger i en flunkende ny og spill levende versjon.Egentlig er det også litt rart å tenke på at dette med å koble Mozart og Brahms på samme CD, er en relativt sjelden hendelse. Hvorfor vet jeg ikke, for det å kunne glede seg over de to mesterverkene uten å måtte reise seg fra godstolen er ren luksus i seg selv. «Oslo Philharmonic Chamber Group»består som sagt av musikere fra hovedstadens filharmoniske orkester, og er en gruppe som opptrer i forskjellige besetninger når det måtte trenges. Og opptakten er som sagt særdeles lovende. Jeg nevnte deres tempi. Det er så deilig å høre musikk framført så spontant og organisk. Ikke pedantisk, men med små naturlige rubati og accellerandi som krydrer helheten og gjør den levende og elegant. Og det virker som om de produksjonsansvarlige har truffet mikrofonplasseringen helt perfekt. Så var det uttrykket. Strykeklangen virker noe neddempet i Mozart, noe som gir verket intimitet. […] Den første triodelen i menuetten er aldeles henrivende, der klarinetten tar en ørliten pause, og strykerne får råde grunnen alene. I finalen er det også fine tempokontraster. Bratsjvariasjonen, som ofte kan låte surt, blir her foredratt med en lett og luftig tone. Hos Brahms åpner de for langt mer bruk av patos. Det gir en kjærkommen kontrast til helheten. Det er store dybder hos den sene Brahms og i klarinettkvintetten når han de store høyder. Det gjør også de fem musikerne. Stor honnør går selvfølgelig til solisten Leif Arne Pedersen, som viser at han kan spise kirsebær med de aller største. Sømløst legato, herlig pust og helt uanstrengte fraseringer preger hele produksjonen, og samspillet med Elise Båtnes, Paul Ezergailis, Ida Bryhn og Bjørn Solum er plettfritt. Det foreligger visstnok planer om å spille inn mer Brahms. Strykekvintettene og sekstettene ligger på beddingen. LAWO ligger tydeligvis ikke på latsiden. Ukens utvalgte er en hittil tabelltopp i den lille, men eksklusive katalogen."
Kjell Hillveg - Dagsavisen LWC1015_Dagsavisen.pdf
Lytt - dette er en unik opplevelse!
"Smilet i ørene går helt rundt når Leif Arne Pedersen er solist i Mozarts og Brahms klarinettkvintetter sammen med gode kolleger i Oslo-filharmonien. Igjen kan man oppleve et ensemble med høy kvalitetsfaktor og musikalsk ærlighet. Mozarts kvintett er kanskje ett av de mest spilte verk der klarinetten er i sentrum - og det må være vanskelig å tilføre dette verket enda en ny vinkling. Men det klarer faktisk disse fem musikerne. I denne versjonen er det klangen og den enkle ornamentikken som står i fokus. Ensemblet fremviser en ro som gjør at hver eneste tone blir viktig, samtidig som fremføringen resulterer i en form der linjene er enkle og vakre. I Brahms kvintett manes melankolien frem - og den er særs vakker. Temaene - som etter min mening går Mozart en høy gang - pensles ut - omstenksomt og vakkert i dette personlige verket fra den tyske mesterens hånd. Og det hele blir en sjelden estetisk nytelse. Oslo Philharmonic Chamber Group, her med soloklarinettist Leif Arne Pedersen, konsertmester Elise Båtnes, alternerende konsertmester Pauls Ezergailis, bratsjist Ida Bryhn og alternerende solocellist Bjørn Solum tar denne gangen frem all sin musikalske erfaring, pluss en god dose kjærlighet på denne innspillingen - og det høres! Dette er to av musikklitteraturens fremste kammerverk for klarinett og strykere - spilt av fem av landets fremste instrumentalister."
Trond Erikson - Smaalenene LWC1015_smaalenene.pdf
"De beste orkestrene skjuler et større antall musikere i sine rekker, hvis spill kunne sikre dem solostatus eller medlemskap i verdens fremste kammerensembler - Oslo Filharmonien er ikke noe unntak. Disse to fremførelsene er vakkert og kjærlig spilt. Og de klinger nye."
Martin Andersson - Klassisk musikkmagasin LWC1015_klassisk_musikkmagasin.pdf
"Kammerspill Oslofilharmonien har mange dyktige musikere, nå har fem av dem satt seg sammen og gjort to klarinettkvintetter. Og når dirigenten er borte klarer de seg utmerket opp mot hverandre i tett og fint samspill. Mozarts lekne og vidunderlig vakre kvintett settes opp mot Brahms modne melankoli, skrevet hundre år senere. Leif Arne Pedersen har kontroll på hele det brede uttrykket i blåseinstrumentet, fra de runde, myke klangene til det kvasse bittet som også finnes i klarinett-tonen. Fint balansert opp mot de andre musikerne […] Men først og fremst er dette velspilt og elegant formet kammerspill."
Lars O. Flydal - Vårt Land LWC1015_vart_land_s1.pdf, LWC1015_vart_land_s2.pdf
"Når Oslofilharmonikernes toppmusikere slår seg sammen i en kammergruppe, trekker de på tiår av erfaring. I Mozart og Brahms klarinettkvintetter funkler det, først og fremst av samspill og velklang. Her er melodiene på sitt inderligste og vakreste. Pedersen i ledertrøya her, gjør ikke skam på det. Her er velklingende flyt som preger tolkningen. Det er også flott å høre hvor godt de musiserer sammen. Det er upåklagelig samspill her, og fint initiativ i gruppa. […] Vi skal videre og høre Brahms vakre andresats. Dette er nydelig musikk. Der er det fritt frem for Pedersens velklingene tone, og her er det igjen mulighet for strykerne å skape en stemningsfull ramme rundt. Dette er det virkelig format over."
Ragnhild Veire og Halfdan Bleken - På sporet NRK P2
Elegant klarinett
"For deres kvintetter er to av de absolutte høydepunktene i kammermusikkens historie. Her får vi dem med Leif Arne Pedersen, Oslofi lharmonikernes soloklarinettist, i selskap med gode strykere - Elise Båtnes og Pauls Ezergaliz, fiolin, Ida Bryhn, bratsj og Bjørn Solum, cello. Det er alltid klarinettstemmen som tiltrekker seg mest oppmerksomhet i disse verkene. Også her. Pedersen spiller den virtuost og med fin forståelse for den musikalskekonteksten - elegant og perlende i Mozart og med mørkere farger i Brahms. Strykerne møter ham med enlett og luftig klang som kler Mozart."
Peter Larsen - Bergens Tidende LWC1015_bergenstidende.pdf.pdf
Melankolsk
"Klarinetten er et instrument som lett får fram de melankolske stemningene. Det er også dette som ligger under i de to verkene vi hører på denne innspillingen. Både Mozarts og Brahms' verk skaper en atmosfære av en slags tsjekovsk 'tiden-har-gått-og-vi-minnes'. Sammensetningen av fire strykere og en klarinett er perfekt. Klarinetten glir pent og ydmykt inn sammen med de øvrige instrumentene og bidrar av og til med sprelske løp. Men det er den melankolske tonen fra instrumentet som er framtredende, uten å bli for prangende. Det er nydelig å høre på. […] Samspillet er helt på høyden og annet kan man egentlig ikke vente fra musikere som dette. Dett er først og fremst en nydelig CD som vi anbefaler på det varmeste."
Kjell Moe - Kulturspeilet LWC1015_kulturspeilet.pdf
Ei innspeling som får fram det særeigne ved klarinettkvintetten
"På denne fine CD-en presenterer fem av musikarane til Oslofilharmonien to av dei fremste verka i musikklitteraturen for klarinettkvintett, for klarinett og fire strykarar. Den varmt vibrerande klangen er fintfølande frasert og gjev kvart av stykka sin eigen ambiente: Wolfgang Amadeus Mozarts (1756-91) klarinettkvintett i A-dur, KV 501, læt mildt musserande som ein sørtysk sekt. Ingenting er overdrive og alt har melankolsk atterhald. Johannes Brahms' (1833-97) klarinettkvintett i h-moll, op. 115, er varm og mørk som ein fyldig austerriksk raudvin, men det melankolske er meir korpulent i framtoningen og fyller rommet med ein skarp ettersmak. Lytt berre til den fyrste temaeksposisjonen i opninga av fyrstesatsen allegro: Straks strykarane har gjort unna sin mjuke melodi, stig klarinetten varsamt opp or botnen, utan å bryta av eller forstyrra strykarklangen. Han balanserer perfekt med uttrykksregisteret til kvartetten, både i det vemodige bassregisteret og opp i den sylvklåre, glade diskanten. I sistesatsen, allegretto con variatione, lèt Mozart derimot klarinetten bryta alle lenkjer, band og tvang - i sprelske utfall får klarinettisten til Oslo-filharmonien, Leif Arne Pedersen, bryna seg på strykarkollegaene sine."
Sjur Haga Bringeland - Dag og tid LWC1015_dagogtid.pdf
"[…] men har i stedet produsert en plate som oser av kvalitet i alle ledd, fra teknikk via samspill og balanse i lydbildet til frasering og musikalitet. W. A. Mozart var en mester i å skape perfekt balanse og melodisk sødme i sine komposisjoner, og en av hans spesialiteter som komponist er den klanglige blandingen av treblåseinstrumenter og strykeinstrumenter. Sånn sett er klarinettkvintett et ypperlig medium for hans musikk. […] Oslo Philharmonic Chamber Group består av musikere som til daglig har sitt virke i Oslo Filharmoniske orkester. Det er lett å glemme hvor fremragende enkeltmusikere dette orkesteret egentlig består av. Filharmoniens soloklarinettist, Leif Arne Pedersen, får ofte skryt for sine soloprestasjoner under orkesterkonserter, men får kanskje likevel ikke den oppmerksomheten han fortjener. På denne platen får han vist sin eminente teknikk og at han også behersker kammermusisering til fulle. Det samme gjelder de andre medvirkende musikerne. I disse klarinettkvintettene er det ikke slik at strykerne utelukkende akkompagnerer klarinettsolisten. Førstefiolinist Elise Båtnes, Oslo Filharmoniens konsertmester, får briljere ved flere anledninger, og også de øvrige musikerne glimrer solistisk fra tid til annen. Kammergruppens aller største styrke er likevel samspillet. Presisjonen, klangbehandlingen og balansen er like upåklagelig i intense Brahms-partier som i den sarte andresatsen av Mozart-kvintetten. Denne CD-platen kan anbefales alle som ønsker en klarinettkvintettinnspilling av ypperste kvalitet. "
Thomas Erma Møller - http://kunstmusikk.blogspot.no/2010/12/kvalitet-i-kjente-klarinettkvintetter.html
"Clarity and alertness combine in a classic clarinet quintet pairing. This is music for friends, and these Oslo musicians clearly enjoy playing together, the string quartet members seem especially well matched."
Peter Quantrill - Gramophone LWC1015_Gramophone.pdf
"Leif Arne Pedersen is principal clarinetist with the Oslo Philharmonic, and he plays with a full, rich sound, a smooth, even tone from pp to ff, a fluid legato, and stunning breath control. His fingerwork in the Gypsy music of the Brahms Quintet’s second movement is faultless and even. Like many orchestral clarinetists, he eschews vibrato, with the exception of the coda of the same movement. His colleagues are exemplary, playing with whistle-clean accuracy in the Mozart and warmth and intensity in the Brahms."
Richard A. Kaplan - Fanfare LWC1015_Fanfare_2.pdf